Date: 29-07-07 Time: 17:30 UTC Position: 54:57.24N 012:27.81E Name: Klintholm, Denmark
Dagens 70 sjømil-lange etappe gjennom de tyske og danske øyene er den
lengste dags-etappen vi har seilt på lenge. For å sikre at vi ville komme fram
før altfor sent på kvelden stod vi da opp kl. 7 og tok frokost etter ankeret var
oppe og seilene på plass. Det er lenge siden vi har ligget for anker og begge
sov spesielt godt - eller var det kanskje den gode rødvinen som passet så godt
til ande-brystet vi hadde til middag? For å være slutten av juli og så langt sør
som 54 grader er det lite som minner om sommer. Vi måtte kjøre varmeapparatet i
et par timer tidlig på dagen for å holde en komfortabel temperatur i båten.
Derimot har både vinden og sjøen vært på vår side - rikelig med vind
aktenfra og rolig sjø.Vi hadde da bra fart for seil hele turen og fikk unnagjort
de 70 milene på 11 timer og fikk så middag til anstendig klokkeslett i Klintholm
havn. Det var litt rart å bytte fra det tyske til det danske gjesteflagget.
Dette, og den nesten forståelige dansk som prates på VHF-radioen, minner oss om
at vi nesten er hjemme. Med mindre vi endre planene litt og stikker innom
Sverige er det da siste gjesteflagg vi flyr på turen. .
Øyene her er store, flate og litt kjedelig (beklagelse til våre Danske
venner!). Vi passerte et område der danskene nylig har bygd 63 vindmøller langt
ute på havet - disse var ikke i drift ennå. Overalt ser vi vindmøller på land
også. Det er tydelig at danskene har tatt problemet med global oppvarming
alvorlig og satset på miljøvennlig strømproduksjon. Det er bare at dagens kalde
temperatur ikke tyder så mye på oppvarming globalt eller lokalt. Siden det ikke
var noe å ta bilder av i dag må jeg servere noe gammelt som dagens bilde -
Rønnaug i blomstermarkedet i Amsterdam).
Rønnaug, på en varmere dag, i blomstermarkedet i
Amsterdam.
Rønnaug, on a warmer day, in the flower market in
Amsterdam.
English version
The day's 70 mile long sail through German and Danish islands is the
longest day-run we have had for a long time. To be sure of getting into harbour
before too late in the evening, we got up at seven and had breakfast after the
anchor was stowed and the sails were furled out. It seemed like a long time
since we last lay at anchor and we slept very well - perhaps the good red wine
and the duck breast for dinner contributed. Considering that this is the end of
July and we are only at 54 degrees north, then there is not much sign of summer.
We had to run the heater for a couple of hours in the morning as it was so cold
in the boat. On the other hand, both the wind and the sea have been on our side
- a fresh wind from behind us all day long and smooth to slight sea state. The
odd heavy shower has kept us on our toes, reefing away sail as the gusts come
through on the leading edge of the downpour. We managed thus a good speed and
the 70 miles took us just 11 hours, so we arrived at Klintholm in time for
dinner at a civilized hour. Crossing from Germany to Denmark we changed the
courtesy ensign for what will most probably be the last time - unless we change
plans and go to Sweden it is the last courtesy ensign we will wear. This, and
the familiar and reasonably understandable Danish being spoken on the VHF
reminds us that our trip is rapidly coming to an end!
The islands here are large flat and featureless. We sailed past a new, and
not yet functioning, wind farm of 63 huge wind mills planted well off shore. On
land there are windmills everywhere - the Danes seem reasonably conscious of
their duties towards reducing global warming, though there is little in today's
weather to indicate any form of warming - either globally or locally. As there
was nothing to take a picture of today, I present an old one of Rønnaug in the
flower market in Amsterdam.
|