Last 24H: 162       Distance to Falmouth:  39   Distance from Azores: 1136

Wind: W 20-24kn . COG, SOG: 058, 7.5 Weather. Waves 2m.

Det siste døgnet har minnet oss om at det egentlig er helt all right å seile på havet. Vinden har vært frisk men vel aktenfor tvers uten å være platt lens - så vi har sluppet å bruke spri-bom inntil kl 14 idag da vi måtte fram og få den på plass. Allikevel har vi hatt både ro i båten og god fart over grunn. Den utseilte distansen slo gårsdagens rekord også - så det ser ut som at vi skal ha ankeret på bunnen, eller en line i en gjestebøye, lenge før middnatt. Champagnen er allerede satt i kjøleskapet i forberedelse.

 

Det har vært mye trafikk å se - spesielt store fiskebåter som ikke svarer på anrop på VHF'en og ikke endre kurs for å holde seg klar for oss. En flott tre-mastet seilskute som ligner "Sørlandet" har vært på vår babord side på morgentimene i dag - tydeligvis på vei inn til Falmouth de også.

 

Vi har avrundet turen med en god frokost av egg, pølse og tomatbønner - i beste engelsk stil. I går kveld spiste vi enkelt - norsk "Real turmat" - frysetørket og vakuum-pakket kyllingkarri man vanligvis assosierer med fjellturer med smakte minst like bra ute på havet.

 

Vi kan merke at det er blitt mye kaldere de siste dagene.  Det er kun 15 grader i sjøen, og nattevaktene er kalde.  Når vi blir vekket for å ta vår tørn på nattevakten tar det nesten 10 minutter å få på seg alle klærne.  For Rønnaug sin del er det først ullundertøy, så et par lag med fleece, så seiler-bukse, som til slutt toppes opp med oljehyre.  Oljehyren er grei å ha dersom det kommer en regnbyge eller en bølge som slår inn i cockpiten.  Lue og votter, ullsokker, regnstøvler og redningsvest er også på plass.  Til tross for alt dette tøyet så blir man fryktelig kald innen den tilmålte 3 timers nattevakten er over. Men, så er det desto deiligere å krype ned i køya (eller "bingen" som Rønnaug kaller den).  Etter en 3-timers vakt så er det 9 timer fri - så vi har det godt ombord når vi er fire. Våre tanker går til Ingrid og Alex på "Seven" som seiler til Brest i Frankrike - de er bare to ombord og da blir nattevaktene lange og med kort til til å få opp kroppsemperaturen i mellom vaktene. 

 

 

Our last complete 24 hour report period has reminded us that life at sea can be pretty good at times. The wind has backed and is now from the west which is about on our port quarter - giving a fast and comfortable sail. This has given us good speeds - we just beat yesterdays record for 24 hour distance sailed. So it looks like we will have the anchor down, or be tied up to a mooring buoy, well before midnight. The champagne is already in the fridge.

 

There has been a lot of traffic out here - particularly trawlers who do not alter course to avoid collision nor answer our calls on the VHF. They seem to be Spanish or Portuguese who clearly don't understand English (why are there no British fishermen out here - it must use a lot less diesel to come here from the UK rather than Spain?) . We have also had the company of a three masted square-rigger who seems to be heading the same way as us. Our last breakfast of the crossing was a preparation for coming to England - a good English breakfast of sausage, egg and beans.

 

We can feel that the temperature has dropped the last days.  Now it is only 15 degrees in the sea, and the night watches are especially cold.  When we wake up for our night watch it takes about 10 minutes to get all the gear on.  For Rønnaug that is; woolly long underwear, couple of fleeces, sailing trousers, and then topped off with heavy duty rain-gear.  The raing-ear is good to have in case a rainshower decides to head our way or if a wave crashes in over the cockpit.  Then finally woolly socks, mittens, hats, rain-boots and safety-gear have to be put on before she is ready for her 3 hour night watch.  After the 3 hours watch we have a 9 hour break - so it is always nice to crawl into bed and know that you have a long break now when we are 4 people on board.