Date: 02-05-07     Time: 16:00 UTC      Position: 25:56.6N  063:52.2W   Name: Én route to Bermuda

Distance sailed last 24h: 147           Distance from Bermuda: 393               Distance from St. Martin: 478 

Hvis all seiling på havet hadde vært så flott som de tre siste dagene her mellom St. Martin og Bermuda, ville man bare anta at man hadde seilt rett inn i himmelen. Vinden har ikke vært så frisk i det siste og vi har dermed ikke lagt fullt så mange sjømil under kjølen de siste 24 timene som døgnet før. Til gjengjeld har vi heller ikke hatt behov for å reve seilene og det har vært minimale behov for å justere skjøtene. Fortsatt har vi sol og høye dagstemperaturene, men jeg måtte hente en tynn vindjakke for den siste timen av min nattevakt i grålysningen. Det var fullmåne i natt og lett å følge med på skyene - som ikke inneholdt regn. Dream Catcher har vi fortsatt i sikte - de seiler sakte fra oss og ligger nå et par sjømil foran og fire mil lenger vest.

 

På nattevaktene får man økte sanseinntrykk slik at den minste uvanlige lyden eller bevegelse i båten registreres. Man kjenner lett endringer i vindstyrken og retning både utefra hvordan den kjennes på kroppen og båtens og seilenes reaksjon til endringen. Jeg fikk da hjertet i halsen da noe fløy gjennom lufta bare 30cm foran ansiktet mitt, traff toppen av kalesjen, spratt så opp og traff underkanten av biminien for den lå og plasket febrilsk på sidedekket et par meter lenger borte. En forholdsvis stor flyvefisk ble raskt slengt overbord - antageligvis både overrasket og lettet at den ikke pådrog seg mer skader enn at noen skjell lå igjen som bremsespor på båten etter dens ville ferd gjennom lufta.

 

 

If all sailing offshore had been like the last three days of this trip from St. Martin to Bermuda, one would simply assume that one had sailed straight into heaven. The wind has been a little weaker the last day and we have thus not managed so many miles in the last 24 hour period. We have not had to reef either and only made small adjustments to the sheets as the wind moves a little forward or aft of the beam. We still have sun, small swell and high daytime temperatures - though I had to put on a thin jacket for the last hour of my night watch in the watery grey light before sunrise. We had a full moon with us all night which made it easy to keep an eye on any clouds which could potentially be squalls. We still have Dream Catcher in sight, though they have now sailed past us and are about two miles north and four miles west of us. Otherwise we have seen just one commercial vessel.

 

The night watches are a special part of the routine on board. It seems that one's senses are much more aware of things than in the light of day. The slightest unusual noise or movement from the boat is easily registered and one can detect even small changes of wind strength or direction, both through the feel of the wind on the skin and on the way the boat and sails react to the change. I got a bit of a shock when a dark object rushed past me - just a foot in front of my face. The object hit the top of the spray hood, bouncing upwards to hit the underside of the bimini before landing two metres further on its flight path on the side deck. The rather shocked and relieved flying fish was quickly thrown back into the sea, unscathed apart from the loss of a few scales which it had left like brake tracks on a road marking its careering path across the boat.