Bermuda - Azores. Day 12. instrument failure!

Nano's blog.
Nigel Anderson
Fri 1 Jun 2007 16:28
Date: 01-06-07     Time: 15:00 UTC      Position: 33:11.99N  034:56.17W  

Distance last 24h: 157         Distance from Bermuda: 1496            Distance to Horta: 444
Wind speed & direction: SW ca. 20 kn.       Current COG, SOG: 065, 7.0     Waves: 3-4m        Barometer: 1022

Click here for English version;

Det går fort når det blåser med vinden litt aktenfor tvers. I går ettermiddag var havseiling på sitt beste - 20-25 knops vind, ikke så store bølger som vinden vanligvis ville tilsi, strålende sol og varmt. Vi seilte i rett linje fra 12 båt-tid igår (15 UTC) inntil vi hadde hørt på Herb og valgte en kursendring ved sjutiden. Snittfart var 6,77 knop på de timene som ikke er så aller verst for en 34 fot båt som Seven. Anna hadde mer å gi fartsmessig også. Det var litt livlig bevegelse i båten, men alt er bedre enn å ha vinden foran for tvers.
 
Vi la om kurs til 065 grader på kvelden. Etter hvert fikk vi litt problemer med autopiloten vår, men den tok seg raskt inn igjen. Halv ett på natta hadde jeg nettopp kommet under dyna da autopiloten gikk i alarm, raskt fulgt av GPS'en. Det var ikke til å forstå hva som var feil men det hjalp ingenting å sla av og på igjen. Plutselig var vi inne i alle seileres mareritt - å måtte handstyre de neste fire døgn eller så. Rønnaug styrte for hand mens jeg prøvde det meste for å få elektronikken i orden igjen. Alt tyder på en dårlig kontakt til ett av instrumentene, men det var lite som kunne sjekkes midt på svarte natta og med en båt i bevegelse på stadig større bølger. Så så det ut som at noen av instrumentene fungerte igjen - inkludert enheten som styrer autopiloten, og vi fikk satt piloten til å styre og fikk en liten hvilepause - som varte i et halvt minutt før alt begynte å pipe igjen med meldinger på instrumentene som "no data" og "no link". Merkelig nok så fortsatte autopiloten å styre til tross for at alle instrumentene var i alarm og neste trinn var å koble de hylende instrumentene ut av systemet og se om piloten fortsatt ville styre. Resultatet er at loggen, dybdemåleren, vindinstrumentene og enheten som styrer autopiloten er utkoblede, mens GPS'en nede i båten viser fortsatt posisjon og fart over grunn osv. Autopiloten kan vi ikke styre - den er innstilt på å holde 65 grader inntil den slås av og vi kan ikke overta styringen selv eller endre kurs uten å slå av bryteren nede i båten. Gjør vi det er det høyst usikkert om vi får den i gang igjen. Så inntil videre styrer vi på 065 grader - som passer bra med vinden og værmeldingen. Til slutt må vi gjøre noe for å endre kurs inn til Horta og i verste fall får vi ett døgn med handstyring. Jeg har et par triks som jeg skal prøve. Det ene er å bruke en magnet til å lure autopilotens kompass om hvor nord befinner seg. Det andre er å se om jeg kan endre en innstilling som sier hvor mye sann nord og magnetisk nord avviker fra hverandre (variasjon) for å å kunne styre andre kurser.
 
For å gjøre ting enda verre fikk vi en svær plastduk viklet rundt roret. Heldigvis løsnet den da jeg rullet inn seilene og reduserte farten. Dette forklarte hvorfor vi hadde sakket akterut de andre båtene til tross for bra seilareal.
 
Seven og Anna rapporterer at alt er bra ombord, og lekkasjene til Anna er bare noen få liter i døgnet. De ligger begge ca. én sjømil fra oss..
 
 

English version

We all sail quickly when there is a good blow from well behind the beam. Yesterday afternoon was an example of ocean sailing at its best - 20-25 knots of wind, the waves had not yet built up to any great height, it was warm with sun from a near cloudless sky. We sailed due east most of the afternoon until we had listened to Herb when we changed course. The six hours heading east gave an average speed of 6.77 knots - which is very good for a boat of only 34 feet (Seven).
 
After Herb we changed course to 065 degrees. Suddenly our autopilot went into alarm, followed by the GPS. After resetting it by turning the power off and on it seemed OK again, but at twelve thirty, just as I was getting into my bunk, it happened again. This time nothing seemed to help and Rønnaug had to steer by hand while I tried to find the fault or make a work-around. Having no autopilot is the nightmare of all who sail short-handed and with four days to land I was not very pleased with the situation. I suspect a poor or corroded connection somewhere in the link that passes information between the instruments and the course-computer (the brain of the autopilot), but in the night on a pitching sea I could only check two connectors which are easily accessible under deck. No joy there. However for  a brief moment things seemed normal again and the autopilot was engaged and steering OK for half a minute before the alarms went off again. Despite the alarms the pilot seemed to be doing a good job of steering the boat even though the instruments were complaining about "no data" and "no link". It was better to listen to the incessant peeping of the alarms than have to hand steer so we regrouped for a brainstorming. As an experiment I disconnected all the instruments from the system and luckily for us, the autopilot kept on steering, while all the instruments were now quiet. So that is our situation now - we have no instruments apart from the GPS and we cannot control the autopilot other than turning it off at the switch down below. So we can't change course or hand steer. I fear that if we did take the power off we would never get it all going again, so we will make do for the time being. To simplify the situation - think of the autopilot as a person with an arm (to steer), a brain (to think), a mouth (to report problems) and ears (to receive new commands). That person now has just the brain and arm - and will do what it was last told to do until it is switched off. I do have a couple of tricks to try which may enable us to change course - which I shall tell about tomorrow.
 
Just to complete a bad night, we got a great sheet of plastic wrapped around the rudder. Fortunately it fell off when I rolled away the sails and reduced the boat speed to almost a standstill. This explained why we had been going slower than the other boats despite having plenty of sail up.