Date: 01-06-07 Time: 15:00 UTC Position: 33:11.99N 034:56.17W
Distance last 24h: 157 Distance from Bermuda: 1496 Distance to Horta: 444 Wind speed & direction: SW ca. 20 kn. Current COG, SOG: 065, 7.0 Waves: 3-4m Barometer: 1022
Det går fort når det blåser med vinden litt aktenfor tvers. I går
ettermiddag var havseiling på sitt beste - 20-25 knops vind, ikke så store
bølger som vinden vanligvis ville tilsi, strålende sol og varmt. Vi seilte i
rett linje fra 12 båt-tid igår (15 UTC) inntil vi hadde hørt på Herb og valgte
en kursendring ved sjutiden. Snittfart var 6,77 knop på de timene som ikke er så
aller verst for en 34 fot båt som Seven. Anna hadde mer å gi fartsmessig også.
Det var litt livlig bevegelse i båten, men alt er bedre enn å ha vinden foran
for tvers.
Vi la om kurs til 065 grader på kvelden. Etter hvert fikk vi litt problemer
med autopiloten vår, men den tok seg raskt inn igjen. Halv ett på natta hadde
jeg nettopp kommet under dyna da autopiloten gikk i alarm, raskt fulgt av
GPS'en. Det var ikke til å forstå hva som var feil men det hjalp ingenting å sla
av og på igjen. Plutselig var vi inne i alle seileres mareritt - å måtte
handstyre de neste fire døgn eller så. Rønnaug styrte for hand mens jeg prøvde
det meste for å få elektronikken i orden igjen. Alt tyder på en dårlig kontakt
til ett av instrumentene, men det var lite som kunne sjekkes midt på svarte
natta og med en båt i bevegelse på stadig større bølger. Så så det ut som at
noen av instrumentene fungerte igjen - inkludert enheten som styrer autopiloten,
og vi fikk satt piloten til å styre og fikk en liten hvilepause - som varte i et
halvt minutt før alt begynte å pipe igjen med meldinger på instrumentene som "no
data" og "no link". Merkelig nok så fortsatte autopiloten å styre til tross for
at alle instrumentene var i alarm og neste trinn var å koble de hylende
instrumentene ut av systemet og se om piloten fortsatt ville styre. Resultatet
er at loggen, dybdemåleren, vindinstrumentene og enheten som styrer autopiloten
er utkoblede, mens GPS'en nede i båten viser fortsatt posisjon og fart over
grunn osv. Autopiloten kan vi ikke styre - den er innstilt på å holde 65 grader
inntil den slås av og vi kan ikke overta styringen selv eller endre kurs uten å
slå av bryteren nede i båten. Gjør vi det er det høyst usikkert om vi får den i
gang igjen. Så inntil videre styrer vi på 065 grader - som passer bra med vinden
og værmeldingen. Til slutt må vi gjøre noe for å endre kurs inn til Horta og i
verste fall får vi ett døgn med handstyring. Jeg har et par triks som jeg skal
prøve. Det ene er å bruke en magnet til å lure autopilotens kompass om hvor nord
befinner seg. Det andre er å se om jeg kan endre en innstilling som sier hvor
mye sann nord og magnetisk nord avviker fra hverandre (variasjon) for å å kunne
styre andre kurser.
For å gjøre ting enda verre fikk vi en svær plastduk viklet rundt roret.
Heldigvis løsnet den da jeg rullet inn seilene og reduserte farten. Dette
forklarte hvorfor vi hadde sakket akterut de andre båtene til tross for bra
seilareal.
Seven og Anna rapporterer at alt er bra ombord, og lekkasjene til Anna er
bare noen få liter i døgnet. De ligger begge ca. én sjømil fra oss..
English version
We all sail quickly when there is a good blow from well behind the beam.
Yesterday afternoon was an example of ocean sailing at its best - 20-25 knots of
wind, the waves had not yet built up to any great height, it was warm with sun
from a near cloudless sky. We sailed due east most of the afternoon until we had
listened to Herb when we changed course. The six hours heading east gave an
average speed of 6.77 knots - which is very good for a boat of only 34 feet
(Seven).
After Herb we changed course to 065 degrees. Suddenly our autopilot went
into alarm, followed by the GPS. After resetting it by turning the power off and
on it seemed OK again, but at twelve thirty, just as I was getting into my bunk,
it happened again. This time nothing seemed to help and Rønnaug had to steer by
hand while I tried to find the fault or make a work-around. Having no autopilot
is the nightmare of all who sail short-handed and with four days to land I was
not very pleased with the situation. I suspect a poor or corroded connection
somewhere in the link that passes information between the instruments and the
course-computer (the brain of the autopilot), but in the night on a pitching sea
I could only check two connectors which are easily accessible under deck. No joy
there. However for a brief moment things seemed normal again and the
autopilot was engaged and steering OK for half a minute before the alarms went
off again. Despite the alarms the pilot seemed to be doing a good job of
steering the boat even though the instruments were complaining about "no
data" and "no link". It was better to listen to the incessant peeping of the
alarms than have to hand steer so we regrouped for a brainstorming. As an
experiment I disconnected all the instruments from the system and luckily for
us, the autopilot kept on steering, while all the instruments were now quiet. So
that is our situation now - we have no instruments apart from the GPS and we
cannot control the autopilot other than turning it off at the switch down below.
So we can't change course or hand steer. I fear that if we did take the power
off we would never get it all going again, so we will make do for the time
being. To simplify the situation - think of the autopilot as a person with an
arm (to steer), a brain (to think), a mouth (to report problems) and ears (to
receive new commands). That person now has just the brain and arm - and will do
what it was last told to do until it is switched off. I do have a couple of
tricks to try which may enable us to change course - which I shall tell about
tomorrow.
Just to complete a bad night, we got a great sheet of plastic wrapped
around the rudder. Fortunately it fell off when I rolled away the sails and
reduced the boat speed to almost a standstill. This explained why we had been
going slower than the other boats despite having plenty of sail up.
|