Date: 27-08-06     Time: 18:30 UTC      Position: 42:47.81N  009:01.57W   Name: Muros 

Vi hadde en fin gå-tur fra Finisterre opp til fyret på enden av halvøya med samme navn. Ca. en time hver vei brukte vi langs veien som ikke går noen annen plass. Overraskende lite turist-ifisert var det ingen brosjyrer eller plakater som kunne fortelle historien til stedet eller noen ting. I det som en gang var fyrvokternes bolig var det nå en utstilling av bilder fra stedet og den nærliggende kysten "Costa da Morte" - som jeg klarte å skrive på fransk istedenfor spansk i gårsdagens blog! En liten øl på restauranten smakte godt etter turen opp. Langs veien var det store mengde ville bjørnebær som vi plukket og spiste mens vi gikk - deilig. Selve stedet Finisterre var stengt siden det er søndag - og vi så mange folk på vei til kirken da vi gikk opp til fyret.

 

Vel tilbake ombord ble det norsk røkelaks til lunsj! Etter en liten siesta, kunne vi seile ut av havnen på en fin bris på den forholdsvis korte etappen (17 sjømil) til Muros. Med vinden i ryggen, sol, og flatt hav fikk vi en fin tur under genoa. Merkelig nok, så steg temperaturen betraktelig - nøyaktig som beskrevet i pilot-boka, etter at vi forlot Finisterre. Kanskje vi får ordentlige sommertemperaturer nå på sensommeren!

 

De spanske "Ria"ene er fjord-lignende daler med bratte sider, men ikke så lange eller høye fjell som hjemme. Man får bra beskyttelse fra swell'en, og det var nydelig å seile i beskyttet farvann igjen eten den plagsomme swell'en - nesten som å være hjemme.  Her er det også antydning til skjærgård men en del småøyer og holmer. Noe voldsomme mengder båter har ikke vi sett heller - vi var fem båter ankret opp i Finisterre i natt, men det kan ha vært flere ankret opp i små sidearmer til hovedfjorden. Det øverste bilde viser en liten landsby bak stranden - merk at skogbranner har herjet her - det var mye avsvidd areal langs kysten.

 

Spania har tydeligvis satset mye på nye energikilder - overalt langs kysten har vi sett store mengder vindmøller - ofte flere hundre er synlig samtidig. Her har jeg også sett tegn til rørgater ned fjelsidene - så vannkraft har de litt av også. Vi har ellers sett mye import av kull i de forskjellige havnene vi har seilt forbi - med tilhørende kraftverk. Det virker som at Spania har begynt å ta kraftkrisen på alvor med alle disse vindmøllene. Kanskje det er på tide for Norge å gjøre det samme?

 

Vi fikk følge av en svensk båt med seilnummer SWE2424, men han valgte en annen bukt å ankre i enn oss. Vi hadde tenkt å ankre rett i nærheten av Muros, men det kom så kraftig vind ned dalen, av vi seilte litt lenger inn i Ria'en og fant oss en strand med kun en lokal motorbåt som nabo - som drog ved åtte-tiden. Her lå vi litt bedre i le av fjellene. For å komme hit måtte vi følge innsiden av et oppdrettsanlegg for skalldyr - såkalte Viveros - som ser nokså falleferdig ut: Se dagens nederste bilde.

 

We had a lovely walk from the village of Finisterre up along the peninsular of the same name and up to the lighthouse. It took us about an hour each way. Despite some work in progress, the lighthouse was not very tourist-ified, though there were a fair few tourists there. No brochures or information boards giving information and history about the place were to be found. The old light keepers' accomodation was however converted into a gallery, showing pictures of the area and the surrounding "Costa da Morte" - which I managed to write in French in yesterday's blog rather than the correct Spanish spelling. Two small beers were refreshing after the walk up. Along the road to the lighthouse were large amounts of bramble and we picked and ate delicious blackberries as we walked back down to the village, where the majority of the residents were returning from church, and heading for the bars and restaurants for their Sunday lunch. Everything was closed with the exception of the bars and restaurants.

 

Back on board for our lunch, we enjoyed Norwegian smoked salmon on the local bread. A short siesta in the sun was deemed necessary before getting under weigh for the short hop over the "Ria" to Muros - seventeen miles. A good northerly breeze was behind us today, so we sailed out of the harbour, running under genoa alone in flat water.

 

The Spanish Rias are very fjord-like, though nothing like as long or steep as home in Norway. They do have beautiful scenery and many nice beaches, plus give protection from the ever present Atlantic swell - making sailing much more pleasant than when out at sea. There are even some small islands and skerries - but despite what seems to me to be a great area for sailing, we haven't seen many boats at all. We were just five boats anchored behind the mole at Finisterre last night, though many more may have been anchored up some of the side arms of the Ria off the many beaches. The sailboats we have seen are mostly non-Spanish and I suspect many are doing as we are, or heading for the Mediterranean for the winter. The top picture shows a typical Ria village on the beach - note the large black areas of forest resulting from forest fires - we have seen a lot of evidence of large fires on the coast. Strangely enough the temperature and weather improved greatly as we left Finisterre - just as the pilot book described. Hopefully we will get a great indian summer from now on, with the Portuguese trades blowing reliably from the north east.

 

We have also seen lots - often over one hundred vissible at the same time - og wind turbines. Spain seems to be taking the energy crisis seriously and putting a lot of money into alternative energy. We have seen a lot of harbours taking in coal to nearby power stations, clearly Spain is doing its bit for the Kyoto agreement by subsidizing wind power - which otherwise can not compete as yet with fossil fuels. Things seem to be on a much grander scale than the UK or Norway are doing things.

 

We had the company of a Swedish sailboat on our way to Muros, but they chose another bay than us to anchor in. We had planned to anchor just outside Muros, but the wind was blowing strongly down the valley there, so we sailed on further into the Ria and found ourselves a nice beach with just a local motor boat for company - and he left by eight. To get there we had to follow the edge of a large shell fish farm; known as Viveros. These floating ramshackled rafts look like they will disintegrate it the wind picks up, but they seem to do the job. See today's lower picture.