Date: 21-06-06 Time: 19:00 UTC Position: N54.33.02 W003.35.47 Name: Whitehaven
Endelig tilbake ombord Nano - og vi hører lyden av regn og kuling. Selv i
den godt beskyttede havnen er det en del bølger og vindkastene krenger
båtene og lager ulyder av alt tauverk som banker mot mastene. Vi hadde en siste
tur rundt Cockermouth idag, fulgt av en adjø-lunsj på en lokal pub som heter
"The bitter end". Se øverste bilde. Etterpå ble vi kjørt til Whitehaven og
hjulped ombord med alt utstyret vårt. Vi fikk så si adjø til Molly og Keith,
betalt havneavgiften, gikk litt for å titte på sjøen, og handlet mat for et par
dager. Etter den store pub-lunsjen orker vi ikke middag idag, så vil nøye oss
med jordbær og fløte. Vi vil treffe Molly og Keith igjen i Las Palmas i slutten
av november. De har nettopp bestilt en ferie der slik at de kan vinke farvell
idet vi starter turen over atlanterhavet.
Vi kom til båten idag for å være klar til å reise imorgen tidlig, men de
siste værmeldingene tyder på at vinden ikke vil løye til imorgen, og vi må bli
her enda en dag.
Med tilbakeblikk på vårt opphold på land, som har vårt en hel uke, har
vi fått et avbrekk fra båten - men er ivrig etter å komme ut på sjøen
igjen og til nye plasser. Så synd av været har hold oss værfast så mange dager.
Vi rekker heller ikke en avtale i Liverpool for å treffe venner fra Årdal som er
på ferie der.
Lydene i havnen er nokså annerledes enn på landet. I Cockermouth var vi
ganske plaget av en flokk fugler (jackdaw på engelsk - en kråke, men noe mindre
enn norske kråker) som kakler i ett sett - spesielt tidlig på morningen når man
har lyst å sove litt ekstra. Se bilde #2. Bilde #3 viser "Ruddbank" - huset til
Molly og Keith.
We are now back on board Nano - listening to the rain lashing down and a
gale blowing. Even in the protection of the harbour there are nastly little
waves and a wind that makes the boat lean over in the gusts. We had a last walk
round Cockermouth this morning, then a goodbye lunch with Molly and Keith at a
local pub called "The Bitter End". Rather appropriate name, as it is at the end
of a little stream called Bitter Beck, they serve bitter, and the _expression_
"bitter end" is a nautical _expression_ indicating the end of a piece of rope
which is not attached. See top photo. Afterwards we were driven to Whitehaven
and helped to get all out things on board, then we said our goodbyes to Molly
and Keith for a while, though they have just booked a holiday in Las Palmas at
the time we leave on the atlantic crossing in late November.
We have packed out our things, and been to Tesco to buy dinner for a couple
of days, though we are just not hungry this evening after the large pub lunch,
and will just have some strawberries for dinner. We have prepared a little for
an early start, but having now checked the forecast for the morning, I see that
we will have to delay our departure another day as the wind is not forecast to
die down by tomorrow morning.
Looking back on our stay - which has now stretched to a whole week, it has
given us a good break from the boat and leaves us keen to get on. Such a pity
that these gales stop our progress. We had made arrangements to meet our friends
George and Jill in Liverpool, but things look like George at least may have left
by the time we get there.
As we sit here and hear the howling of the wind in our rigging, and the
noises on board other boats, it contrasts so much with the noisess on land.
Around the house in Cockermouth is a large flock of jackdaws (spelling?). These
crow-like birds make an incessant din by their constant chattering -
particularly early in the morning when one otherwise wants to sleep. See picture
#2. Picture #3 shows Molly and Keith's house.
| 