Date: 28-02-07     Time: 22:00 UTC      Position: 14:04.71N  060:56.94W   Name: Rodney Bay Boatyard 

Vi hadde bestilt kranen til klokka ni, så vi måtte opp til anstendig tid for å få opp ankeret og gå for motor den ene sjømilen inn til Rodney Bay. Kranmannskapet stod klar til å ta oss imot, og prosessen med å komme på land gikk helt strålende - og mye enklere enn hjemme i Årdal der vi må rigge til med løfteåk og lange kjettingskrev for å få båten på land med mobilkran. Her brukes det en "Travel Lift" - en motorisert vogn som man kjøre båten inn i. Båten løftes så opp av vannet og vogna kjører til et passelig sted på land for å sette fra seg båten. Et mannskap på fire sørget for at alt gikk som det skulle og ordnet med bukker til å støtte båten.

 

Vi måtte selvfølgelig sjekke inn med passkontroll, immigrasjon og havnemyndighetene. Nå er jeg blitt så vant til prosedyren på Rodney Bay at det gikk smertefritt - og siden vi oppga at vi drar igjen innen 72 timer, slipper vi å sjekke ut - vi har utsjekkingspapirene som trengs allerede. Det som bekymret oss mest var at alle øyene (unntatt de som tilhører Frankrike og Nederland) har innført visumplikt for en rekke land - deriblant Norge men ikke England. Dette er i forbindelse med VM i cricket som avholdes her i mars-mai. Visum koster US$100 og det tar tre arbeidsdager å skaffe. Her må man reise til flyplassen siden kontoret i marinaen ikke gjør slikt. Hensikten er tydeligvis å hente inn penger til statskassen, eller kanskje for å skremme turistene til andre land? Rønnaug har ikke visum, men det bød ikke på noen problem - vi nevnte ikke noe om visum og det gjorde heller ikke damen som kontrollerte passene. Kanskje er det fordi vi er bare her for tre dager - hvem vet.

 

Tilbake til båten med utstyr til skraping og stoffing brukte jeg resten av ettermiddagen til å skrape vekk rur og kalkrestene etter dem. Båten er nå klar til stoffing og jeg er klar til en stor øl. Dagens bilde - båten i kranen.

 

We had ordered the travel lift for nine O'clock which meant that we couldn't dilly dally to much over getting up and having breakfast. It was on a mile to motor from Pigeon Island to the boatyard and we arrived precisely on time. Surprisingly the dock crew were also there on time and helped us to moor up in the lift dock. In comparison the the rigmarole of using a mobile crane, the travel lift is simplicity itself - back the boat into the crane, put the strops under and lift her out. The crane then drives to a suitable place in the boatyard where the crew chock her securely on stands.

 

As we hadn't checked in with the authorities on arrival yesterday, that task had to be completed once the boat was firmly on the hard. Having been to Rodney bay three times previously I knew the ropes well and complete the procedure without a struggle. What was worrying us was the fact that the Caribbean Islands, with the exception of the French and Dutch dependencies, have introduced a "cricket-visa" for the period when the cricket world championships are going on. This started on the first of February (the visa) and this is our first entry to a country after that date. No such silly nonsense on Martinique of course. UK passports are exempt but the other Norwegian boats have got theirs - it costs US$100 and takes three working days to get, plus one has to go to the airport to do it and pick it up again. We just presented our passports and neither us nor the lady in the passport controll made any mention of a visa - so we have at least delayed paying the $100 until the next island. I suspect that the boat tourists may be given the benefit of the doubt on this issue.

 

We walked back to the boat after buying necessary painting and scraping tools, and enjoying a chicken roti for lunch. I have spent the rest of the day scraping off barnacles and their hard roots of limestone - the hull is ready for the first coat of anti fouling in the morning. I am equally ready for a large beer after sweating away in the sun all afternoon. Today's picture is of the boat in the travel lift.