Date: 16-01-07     Time: 23:00 UTC      Position: 12:38.02N  061:23.86W   Name: Mayreau 
 
I går kveld så jeg for første gang et kjent fenomen - den grønne 
blinken. I det sola går under horisonten oppstår det en blink av grønt lys 
som varer bare noen tidels sekunder. Jeg har lenge trodd at dette var noe som er 
mer avhengig av antall cocktails man inntar, men nå vet jeg at det er sant. Det 
var faktisk en veldig fin opplevelse.  
  
Det har blåst mye igjen i dag, og med litt  nordlig retning som ikke 
egner seg for oss å komme nordover med. Vi hadde pratet med "Dumle" litt 
angående reservedelene som kommer med Nigels foreldre, og hadde litt lyst til å 
prate mer med dem om dette. De lå her ved Mayreau som er litt under en time 
nord-øst for der vi lå ved Union Island. Vi hadde vinden rett imot oss og nokså 
krappe bølger, men motoren hadde godt av å jobbe litt og vi kom hit rundt 
elleve-tiden. Mayreau er en liten og fattig øy med bare 300 faste innbyggere. 
Det er tre hoteller men disse er av den mer beskjedne type. Øya har ikke 
flyplass heller - som kanskje forklarer hvorfor det ikke er mange dyre hoteller 
på en ellers nydelig øy. Vi ligger i en bukt som heter "Saline Bay", men 
beskyttelsen fra dønningene er dårlig og vi ruller en god del. Lenger nord er en 
perle av en bukt som heter "Salt Whistle Bay", men dette er kjent for å være 
populær og også noe utsatt for dønningen når vinden er fra nord-øst. Vi gikk 
i land og gikk langs øya over til Salt Whistle Bay - en fin tur på en halv 
time. Litt bratt opp til en flott liten kirke med fantastisk utsikt over Tobago 
Cays. Salt Whistle Bay var sannelig et flott sted - men smekk full av båter - 
stort sett katamaraner og charter-båter. På veien tilbake stoppet vi på en av de 
mange spisestedene - Dennis' Hideaway - som er øyas beste restaurant, men 
allikevel forholdsvis billig for å være i Karibia. 
  
Vel tilbake i båten var det på tide å kjøle seg med en svømmetur for 
kveldsroen senket seg. Dessverre var det skyer på horisonten og den grønne 
blinken uteble. Dagens bilde - Saline Bay. 
  
Standa ved Saline Bay. Tre norske båter her -  
Dumle helt til venstre, Nano rett til Høyre 
for Nigel, og Iospinno den blå foran 
Nano. 
The beach at Saline Bay. Three Norwegian boats here 
- Dumle far left, Nano just to the right of Nigel 
and Iospinno the blue one in front of 
Nano. 
English version
As the sun went down yesterday evening I saw for the first time a 
phenomenon known as the green flash. As the sun drops below the horizon there is 
a short but intense flash of green light - emerald in colour I would say. I have 
heard of this but never seen it before, believing it to be dependent on a 
considerable number of Sundowners being consumed before hand. I can only confirm 
that it exists and is well worth seeing, even if it does only last for a few 
tenths of a second. 
  
We have had another windy day, with a lot of north in the wind - which 
doesn't suit us very well at all. We chatted with "Dumle" yesterday about the 
spare parts which Nigel's parents are bringing out with them and wanted to have 
a longer talk about the timing of this with them. They were her at Mayreau which 
is just a short hour's sail from Union Island - and the only island in the St. 
Vincent part of the Grenadines which we have not visited yet. We had the wind 
and waves dead against us but the motor needed a good hard run to burn off any 
carbon deposits on the valves, so we made a reasonably early start, getting here 
at about eleven. Mayreau is a small island, pretty poor with just 300 
inhabitants. With no airstrip the place has escaped much of the tourist 
development of the larger islands, yet is small and safe with no problems of 
criminality. The three hotels are all of the modest variety. However there are 
plenty of opportunities to eat at restaurants and buy T-shirts. We are anchored 
off the beach in "Saline Bay" which is the where the ferry calls and the locals 
live. The bay is rather exposed for swell and we are rolling a fair bit more 
than we are used to from Union Island. A smaller bay just up the coast is known 
as one of the pearls of the Caribbean - Salt Whistle Bay - but is just as 
vulnerable to the swell as here when the wind is north of east. This other bay 
is also very crowded. Rather than visit by sea, we walked the 30 minutes it 
takes along the island - a bit steep at first - to this gem of a place with a 
narrow isthmus of sandy beach separating the windward and leeward shores - all 
lined with coconut palms - only marred by the T-shirt sellers and the 
congestion of catamarans and charter boats. On the way back we stopped at the 
Islands best restaurant for lunch - Dennis's Hideaway - which was still very 
reasonably priced in comparison with other islands. 
  
Safely back at the boat a swim was needed to wash off the sweat from our 
walk. Unfortunately the clouds on the horizon prevented us seeing the green 
flash today. 
  
 |