Date: 26-05-07     Time: 15:00 UTC      Position: 30:55.13N  049:43.39W  

Distance last 24h: 124           Distance from Bermuda: 768            Distance to Flores: 1040

Wind speed & direction: S 12-14                 Current COG, SOG: 065, 6.0    Waves: <0.5m       Barometer: 1025

Vi hadde vår kjære venn "fronten" foran oss som vanlig - med tilhørende nordøstlige vinder av ca. 20 knop hele dagen i går. På det verste klarte vi ikke å styre bedre enn 115 grader (kurs til Azorene er på 60 grader). Værmeldingen sa at vi snart skulle møte fronten, og komme gjennom til lettere sydlige vinder. Anna klarte ikke å holde så god høyde mot vinden som oss, og hadde kommet et par sjømil sør fra oss. Litt før ni på kvelden rapporterer Morten over VHF'en at vinden er blitt veldig variabel hos ham, mens vi merker ingen endring. Et kvarter senere begynner vi å miste vinden og i løpet av fem minutter har vinden snudd totalt, og kommer fra rett syd - men litt svak. Etter en times motorkjøring har vi vind til å seile og med full seilføring koster vi av garde i nesten 7 knop! Igjen, så var ikke Adam i paradiset spesielt lenge, og rundt tre tiden på natten måtte motorene tas til hjelp igjen. Etterpå bidrog til global oppvarming og stigende dieselpriser.

 

Så han Nigel klager bare - enten er det for mye vind, eller for lite, eller fra feil retning - "feil type vind!". Egentlig er det litt deilig at sjøen har roet seg og vi kan dusje (for min del også barbere meg) og generelt gjøre ting ombord uten å klamre seg fast hele tiden.

 

Egentlig var det bare å ringe og bestille pizza til frokost - men vi slapp å ringe! Ingrid på Seven hadde stekt opp små pizzaer og kom med to rykende varme til oss, som med hjelp av dyktig styring fra hennes side, ble levert hengende i enden av an lang kost. Nydelig! Men etter at vi var nybarberte, nydusjet og ferdig med frokost begynte det å komme litt vind. Så var det nok til å seile på rom slør plutselig! Ut kom seilene og motoren ble gitt en etterlengt pause. Sju knop på loggen hadde vi - herlig, spesielt siden sjøen er så godt som flat som ei pannekake. Nå har vi ett rev i storseilet for å tilpasse farten vår til Anne (som ligger 2 mil unna) og Seven (5 kabellengder fra oss). Det er varmt - skjorta er av, sola skinner nesten og sjøen holder 24C. Plutselig er livet på havet blitt helt herlig igjen!

 

For å feire at motvinden er borte skal jeg spandere noen dollar på telefonregningen og legger ved et bilde av Rønnaug og "C. Champion" som passerte oss i går.

 

 

We had the company of our friend the front with its associated fresh winds from north east for most of the day yesterday. When it was at its worst we couldn't hold a better course than 115 degrees, while a course to the Azores is about 60 degrees. The weather forecasts said that we should soon pass through the front (they have said that for days). Anna had lost ground to the wind more than us and was two miles to the south. Morten calls on the VHF just before nine in the evening and reports that the winds have become very variable and he is starting his motor. We didn't notice anything for fifteen minutes, but then we too suddenly lose the wind and in the space of five minutes the north-easterly is gone and replaced by a weak southerly. After an hour of motoring we can sail on the new wind and briefly enjoy just under seven knots of boat speed. The bliss didn't last long though and by three in the morning the motors were on again. The wind was too weak in the night to make any progress so we motored at 5 knots - a speed which is economical on the diesel.

 

So Nigel complains again I hear you say - the wind is too strong, or too weak, of from the wrong direction - all in all "the wrong sort of wind". Actually it is delightful on board when the wind - and waves - are gone; the sea is almost flat and we can do things on board without wedging ourselves into position and having to hold on to anything which isn't screwed down. We can shower (lots of hot water with the motor running), and all the wet clothes have dryed out in the hot air flow from the heater.

 

It is not easy to phone out for a take-away pizza here, but we didn't need to! Ingrid from "Seven" called us on the VHF to arrange to come along side. With some skilful helming from her, and a long broom handle, she delivered two hot mini-pizzas which she had baked up for breakfast - these were delicious! Soon after the winds filled in from the south and we were sailing on a beam reach at seven knots - though we put a reef in the main to match our speed to the other boats - both of whom are within a couple of miles of us. It is pleasantly warm - the shirt is off, the sun is almost shining through thin clouds, the sea is 24C - suddenly life at sea is very good again.

 

To celebrate having gotten out of the head winds, I will spend a few dollars on a picture today - Rønnaug well packed in as "C. Champion" passes us.