Whitehaven-Liverpool

Nano's blog.
Nigel Anderson
Fri 23 Jun 2006 21:11
Date: 23-06-06     Time: hh:mm      Position: N53.23.38  W002.59.03  Name: Liverpool 

Click here for English version;

Det er godt å være på sjøen igjen (jeg skriver dette litt før kl 9. - et tidspunkt jeg pleier å begynne å tenke på å stå opp!). Vinden har endelig løyet - litt for mye faktisk, så vi har både seil oppe, og motoren i gang for å holde en brukbar fart mot Liverpool. Ellers risikere vi å få kraftig motstrøm det siste stykket opp Mersey-elva inn til Liverpool - med mulighet for at vi ikke rekke å komme inn i havnen før det blir mørkt eller slusene stenges pga. vannstand. Dagen er ganske grå så langt - med bare et par blå flekker på himmelen. Det har regnet iløpet av natten, og det var en del vind, men dette har gitt seg. Jeg våknet flere ganger i løpet av natta og tenkte at det blir for dårlig vær igjen - men heldigvis ble det bedre utover natta - og da jeg stod opp halv seks var det opphold og nesten vindstille. Jeg slo på varmen og krøp under dyna igjen - vi skulle ikke stå opp før halv sju - og vi kunne ikke komme gjennom slusene før halv åtte, så det hastet ikke å komme igang. Når man tenker at det er Sankthansaften idag, skulle egentlig varmeapparatet være unødvendig - kanskje vi ikke er barske nok!
 
Sjøen har også roet seg etter dager med kuling - bare litt sjø, men nok til å minne oss om at vi er på havet, og nok til å gjøre det umulig å foreta et par småjobber jeg har på blokka som innebærer å bore noen hull i masten. Kanskje idag kan være dagen jeg endelig åpner boka jeg har tatt med meg - jeg har ikke hatt tid til å lese den sålangt på turen (eller har ikke prioritert det!).
 
(kl. 13) sola har nå kommet fram, men vinden er fortsatt litt for svak til å kunne seile uten hjelp fra motoren. Vi har seilt forbi Seascale (stedet Nigel ble født, og bodde til han va 11 år), Sellafield der Keith jobbet i 30 år, og store vindmøllerparker som er bygd utpå havet. vi har også sett de fem gass-platformene ute på havet - det begynner å ligne nordsjøen! Litt artig med så mange miljøvennlige energiformer (Sellafield produserer ikke strøm lenger, men er fortsatt en viktig del av kjernekraftindustrien).  Lunsj inntas på dekk med kald øl som vi har fraktet med oss fra Shetland.
 
Nå er klokka kvart på åtte lokal tid, og vi ligger for anker utenfor slusene til havnen i Liverpool. Det gikk så bra med tidevannet og alt, at vi kom før plan, og må vente på at tidevannet stiger enda litt til før vi kan komme gjennom slusene til havnen. Vi har ankeret ute og sitter helt stille - men fartsmåleren viser 2,3 knop - så sterk er strømmen her. Heldigvis er det gode forhold for ankeret, og vi må bare vente på klarsignal fra slusene. I havneguiden min står det et telefonnummer og at de kan kontaktes på og en VHF-kanal - men ingen av dem virker! De er kanskje på jobb kun når tidevannet står høyt nok til å åpne slusene.
 
Endelig i havn nå - godt å fortøye til en brygge for natta. blog'en er ferdig - kveldsroen kan senke seg. på Sankthansaften for fjorten år siden traff Rønnaug og jeg hverandre for første gang, så litt romantikk blir det på det som er igjen av kvelden.
The sandstone clifs at St. Bees - the white streaks are birt shit.
Sandsteinklippene ved St. Bees - merk de hvite partiene er fugleskitt.
Sellafield.
Windmills
Vindmøller.
Gas platforms.
It is good to be at sea again. (I'm writing this just before nine in the morning - a time I would normally be thinking about getting up!). The wind has finally died away - a little too much in fact, so we are motor-sailing at the moment to maintain a good average speed needed to reach Liverpool on the flood tide - otherwise the slog up the Mersey will take a long time, and we may not get there until after dark, or after the lock gates close. A grey day so far, just odd tiny patches of blue sky. It rained during the night - and was windy at times - I woke several times thinking that we would have to delay our departure again if the weather was too rainy and/or windy. I woke about 5:30 by which time the wind and rain had stopped, and I wasn't sleepy any more. We were due to get up at 6:30 anyway, so I put on the heating and crept back to bed to await the boat getting warm. Considering that we have now passed the longest day and summer should be upon us in full force, the use of heating really shouldn't be necessary. Perhaps more hardy people would not bother.
 
The sea has also calmed down - just small waves but enough to make the boat roll around. A reminder that we are on the ocean blue (it is rather brown here) again after being land-lubbers for a week. Too much wave to do some odd jobs involving drilling holes in the mast; no sail trimming or complicated navigation to do; just keep a look out and monitor our progress and see if the tide is with us or against us. I really should start on a book which I have not yet had time to open on this trip - perhaps today will be the breakthrough day.
 
(Written one o'clock) The sun has come out and the skies cleared. We have sailed past Seascale (the village where Nigel was born and liven until he was 11) Sellafield (where Keith worked for 30 years) and large wind mill farms built out on the shallow sandbanks of Morecambe Bay. We have also seen the gas platforms out on the sea outside Morecambe bay - so we have had a look at all the environmentally friendly forms of energy production that the west coast of England has to offer. Sellafield does not produce electricity any more - the four ageing reactors at Calder Hall have long since been stopped (I recall they were started in 1952) but Sellafield is still a vital part in the production of electricity from Britain's (and other countries') nuclear reactors. Lunch is now served with cold beer which has come with us all the way from Shetland.
 
Quarter to eight now. We have arrived outside the locks to Liverpool Marina, having made much better time than anticipated. The locks don't open for some time, so we have dropped the anchor just outside. The anchor is sitting well - there is 2.8 knot of current trying to drag us up river here. By my calculations we should be able to lock through at about nine o'clock.
 
Finally in the harbour and safely tied up to a pontoon. The blog is written, and all is well. Today is a special day in Norway - the eve of St. John the Baptist's day, which doubles as a midsummer celebration. It was on this evening fourteen year ago that Rønnaug and I met each other for the first time.