|
Date: 14-06-06 Time: 21:20
UTC Position: N54.41.73
W004.21.75 Name: Bay of Whithorn
Ikke alt for tidlig start - vi kom igang ti over åtte som var beregnet
utifra tidevannet, og vi gikk for motor langs Mull of Kintyre med et par knops
strøm med oss, men så å si vindstille. Navnet minnet oss om den
kjente sangen som Paul McCartney i Beatles skrev som het nettopp: "Mull of
Kintyre". Da vi kom ned mot sørenden av Kintyre-halvøya, økte strømmen på
og vi hadde perioder med over 10 knop fart over grunn - 6,5 fra motoren og 3,5
helt gratis fra tidevannsstrømmene. I følge mine beregninger vil vi også ha
strømmen med oss etter rundingen - iallfall i noen timer, og dette stemte bra,
selv om hjelpen var litt under 2 knop. Vi hadde håpet at vinden skulle tilta,
men det ble ikke noe ut av den spådde seilevind fra nord-vest - bortsett fra at
lufttemperaturen var atskilling kaldere enn de siste dagene med vind fra sør.
Planen var å reise til Bangor, men siden dagen var så fin og farten god, fant vi
ut at vi kunne like godt ha en lang dag idag, og komme til Isle of Whithorn på
kysten av Dumfiesshire. Dette vil da spare en dag på reisen til
Whitehaven.
Etterhver snudde strømmen mot oss, men til gjengjeld steg temperaturen og
vi dusjet på dekk, og solte oss nakne, liggende på jolla som ligger på fordekket
- herlig. Ettermiddagen ble både lang og varm, og gårsdagens avis ble
grundig fortært, Rønnaug er godt i gang med en ny bok, og Nigel har lest mye om
teorien bak tidevann og tidevannstrømmer.
Nattens havn er ikke stort annet enn en liten bukt der mestparten blir
tørrfall ved lavvann. Her er det sju meters forskjell mellom flo og fjære!. Vi
sover uansett med ankervakt - GPS'en gir oss alarm dersom båten beveger seg
utenfor en forhåndsdefinert sirkel rundt ankeret. Vi er aldri helt fortrolig med
å ligge for ankeret hvis vi ikke har sett at ankeret sitter godt i sand - og her
var det tang og tare og vi måtte forsøke tre ganger for å fa ankeret til å
sitte.
Mull of Kintyre
Rønnaug in the sun.
A civilized start this moring, slippong the mooring at ten past eight. This
suited the tides very well, ensuring a passage southwards along the stunningly
beautiful Mull of Kintyre on the ebb - giving us 1-2 knots of free help from the
current. The name reminded us of the well known song that Paul McCartney
(Beatles) wrote with the same title; "Mull of Kintyre". Rounding the end of
the Mull, we were doing over 10 knots on the GPS - 6.5 from the motor and the
other 3.5+ free from the current. Acording to my calculations, this would
continue to be with us the next few hours - and we were sitting happily at 9
knots plus for quite a while after leaving the end of the Mull. The promised
wind from the north west failed to materialize in a strength that made sailing
possible, so the motor had a long day. The little wind that was there from the
north west was cold - a bit of a shock after the warm southerlies of the last
few days. Seeing our good progress as we approached the south end of the Mull,
we decided to cut out Bangor, and head directly for the Isle of Whithorn om the
Dumfriesshire coast - a long run, but cutting out the dog-leg of going to
Bangor, and saving a whole day of the journey to Whitehaven.
After a while the current turned against us, but the temperature rose and
we showered on deck, and let ourselves dry in the sun lying on the upturned
dinghy on the foredeck. Things couldn't really get much better (unless we could
get tides that only went in our favour!). The afternoon was long and warm, so
yesterdays newspaper got thoroughly read, Rønnaug made inroads into a new book,
while Nigel read the chapter about tides and currents in "The Yachtsmans
Handbook".
It was a long day - we arrived at ten, and spent some
time trying to find a good place to anchor. Our anchorage for the night is
little more than a small bay, much of which dries at low tide, but is is
sheltered enough for the quiet conditions we have today. We will sleep with the
anchor watch on - the GPS sounds an alarm if we mover outside a predefined
circle. We had to have three goes at getting the anker to dig in - I hope it is
in place now! We never sleep that well at anchor unless we have seen the anchor
dig into deep sand!
|
