Madeira

Nano's blog.
Nigel Anderson
Tue 17 Oct 2006 17:58
Date: 17-10-06     Time: 17:00 UTC      Position: 32:44.49N  016:42.72W   Name: Madeira - near Canical 

Click here for English version;

Fint vær og mye vind fra vest - perfekt for en lang tur på den øde halvøya som danner Madeiras østlige spiss. Her er det ikke frodig som på resten av øya, men heller ikke så tørt som på Porto Santo. Det er tydeligvis grønt og frodig om våren, men nå er gresset og andre småplanter gått i en slags dvalemodus og har visnet og blitt brune. Noen få unntak er det inn i mellom, og vi så flere små blomster og enkelte kaktuslignende planter som holder på grønnfargen sin hele året. Fjellformasjonene er spektakulære og en ren lærebok i vulkansk geologi. Grunnfjellet er en rød, jernrik agglomerat av pukk i en matrise av fin rød sand. Gjennom denne steinen går det bånd av svart vulkansk stein - tynne årer enkelte plasser, svære kolonner andre plasser. Spesielt i sjøen ser man disse tingene der sjøen har slitt bort sandsteinen og det er den harde vulkanske bergarten som står best imot sjøens herjinger. Se dagens første bilde. Det var nesten som å gå på Besseggen, hva antall mennesker og natur angikk.  Flesteparten av de vi møtte på vår vei var tyskere og franskmenn.  Alle smiler og sier hei - akkurat som hjemme. Se dagens bilde.
 
Hard plug of volcanic rock standing against the sea, the red sandstone in the foreground has not stood up so well.
Den svarte vulkanske steinen har stått bedre imot sjøens kraft enn den røde sandsteinen i forgrunnen.
 
Her ser Rønnaug ned på det smaleste punktet på turen.  Her var det ca 10 meter mellom sydsiden og nordsiden av Madeira.
Here Rønnaug is looking down at the narrowest point of our trip. It is only a 10m passage between the north and the south side og Madeira.

English version

Fine weather and a fresh breeze from the east today - perfect for a walk out on the peninsular which forms the eastern point of Madeira. The land here is not green and fertile like the rest of the island, but neither is it so barren as Porto Santo. Although brown and shrivelled now, this area will clearly be green with grass and small plants in the spring after the winter rains. Even now we saw many flowers and small cactus like plants which manage to keep themselves green even at this time of year. The whole area, and the walk itself, is a magnificent text book example of volcanic geology. The majority of the rock is a red, iron rich, agglomerate of small angular gravel in a red sand matrix. Through this penetrates the black rock which once was liquid volcanic magma which pressed its way through the existing sedimentary rock forming veins of varying thickness, black and amorphous against the coarse red agglomerate. Where the volcanic rock has formed large plugs which are more resistant to erosion, these stick up in steep pyramids or columns.  See today's top picture of one such plug standing against the power of the sea. In many ways it felt a little like walking on Besseggen in Norway; the share number of people and the nature with steep cliffs.  Most of the people we met were either German or French.