Leaving Kupang

Kupang has been very good to us. It has been an interresting meeting with
Indonesian officials After a few days, we were finally custom cleared (the
delay was caused partly by other cruisers who sneaked in between instead of
waiting for their turn). The anchorage was calm at night but very rough
during the day. Most days we got a ride with Blue Moon (who has a bigger and
more steady dinghy) to go ashore because the breakers on the beach has been
quite bad at times. We had no accidents, but some dinghys flipped when
attempting to cross the surf going in or out from the beach. We normally
went ashore early in the morning and stayed ashore until the conditions
calmed in the evening, and it was safer to get out with the dinghy. Many
boats dragged anchor and hit each other during the strong winds at daytime,
but luckily Silene was fine.

The timoreese people has been fantastic, very friendly and welcoming. They
seem to be happy people. We are working hard to get used to their way of
doing buissness, with negoitiation and barganing. I am not succeeding very
well, but Jorn is getting better each day. Getting paperwork done, and
filling up with water and fuel has been a lenghty and complicated process,
but we seem to be sorted for a while now. A couple of days ago, we joined a
fantastic rally-organised tour. 13 4-WD buses, escorted by one police car
and two ambulances left Kupang early in the morning, and didn't get back
until late evening We visited different villages, met the villagers, got a
taste of their traditional food, dancing and got a chance to see their nice
handycraft. The drive to the mountain-village Boti was more than exciting
(actually terrifying, according to guide books, no cars can drive
here.....). I would gladly have walked the 12 worst kilometres, but the
driver got us trough. At least we understood why they brought extra buses
and ambulances (although no ambulances were needed, thankfully). The
villages provided a fantastic welcome for us, and they seemed as excited to
see us as we were to meet them. In Kupang, locals have hosted numerous
parties and dinners for the rally fleet, so it really have been great and
intense days here in Kupang.

One boat got their anchor chain stuck in something on the bottom and could
not get their anchor up. Jorn tried to dive on it yesterday, but found it to
rough and came back up. This morning, at 6, he and Jimmy went back there and
with line signals to Jimmy on the surface, Jorn got the chain loose so that
Musketelle could get their anchor up. they were very happy. We got our own
anchor up OK. It had really dug in to the mud. Before 8 we left Kupang and
headed south to go to Roti. After a few hours we heard on VHF that officials
one again changed "rules" and that we should have had another stamp from the
harboumaster before departure. Well, too late. We decided not to turn around
and deal with the problem in the next port. We have left the rally for a
little while and are sailing with a small group going to Roti. We'll wait
for bigger moon there, and do a night sail north to Lomblen (Kawula) in a
few days.

Kupang har vært bra. Det har vært et interressant møte med Indonesisk
byråkrati. Etter et par dager ombord ble vi endelig klarert og kunne
utforske Kupang og Timor. Ankringen har vært rolig om natten, men ganske
ille på dagen. Vi har stort sett haiket med Blue Moon som har større og mer
stødig jolle enn oss, siden bølgene på stranda har vært store. Vi har klart
oss bra, men et par joller har tippa rundt i de brytende bølgene på vei ut
eller inn til stranda. Stort sett dro vi på land tidlig om morgenen, og ble
på land til bølgene hadde lagt seg, og det var trygt å gå i jolla igjen.
Mange båter dregget og raste inn i hverandre i den kraftige vinden på
dagtid, men Silene lå fint på plass hver dag.

Menneskene vi har møtt her har vært fantastisk immøtekommende og hyggelige.
"Timoresere" er glade mennesker. Vi jobber hardt med å venne oss til harde
forhandlinger og pruting. Jeg gjør en dårlig jobb så langt, men Jørn
begynner å få litt sving på sakene. Det har vært omfattende og tidkrevende å
få ordnet papirer og få kjøpt diesel og vann, men vi har nå alt ombord, og
prisen ble OK. For noen dager siden var vi på en fantastisk busstur
arrangert av Sail Indonesia. 13 4WD busser, eskortert av en politibil og to
ambulanser dro fra Kupang tidlig om morgenen. Vi besøkte landsbyer, fikk
servert tradisjonell mat, så tradisjonell dans og nydelige håndarbeider.
Veien til fjell-landsbyen Boti var mer enn spennende, og vi forstod da
hvorfor vi hadde ekstra busser og ambulanser i følget. I guide-bøkene står
det faktisk at de siste 12 kilometrene inn til landsbyen ikke er kjørbare,
men må tas til fots... Jeg skulle gjerne ha gått, men sjåføren var en stødig
fyr og fikk oss trygt både frem og tilbake. I landsbyene hadde de laget til
fantstiske velkomstkomiteer, og de innfødte var minst like nyskjerrige på
oss som vi var på dem. I Kupang har det vært store arrangementer og fester
stort sett hver dag -alt til ære for flåten av båter.

En båt hadde satt fast ankerkjettingen i noe søppel på bunn og kunne ikke
komme løs. Jørn forsøkte å dykke på ankeret deres i går, men det var for mye
sjø og rykk i kjettingen, så han måtte avbryte. Vi sto opp grytidlig i
morges, og med line signaler til Jimmy på overflaten, fikk han Musketells
anker løs på første dykk. Vårt eget anker kom greit løs. Det var godt gravd
ned i søla. Klokken 8 i morges kom vi oss avgårde, rett før sjøen begynte å
bygge seg opp på ankringen. Et par timer ut, hørte vi et kall på VHF om at
alle båter måtte huske å sjekke ut med havnekapteinen i Kupang før de
forlater øya....... Litt for sent for oss. Da vi møtte havnekapteinen sist,
trengte vi ikke å komme tilbake. I dag er det visst annerledes. Etter litt
diskusjon har vi bestemt oss for å ikke snu. Vi får ta problemet i neste
havn. Forhåpentligvis går det rimelig smertefritt. Vi har forlatt
rally-flåten for en stund, og er i følge med en liten gruppe båter som går
sydover mot øya Roti. Vi blir der et par dager til det er bedre månelys slik
at vi kan ta en nattseilas nordover til Lomblen (Kawula).