Coast line sailing

12:14.600N 72:12.900W

Vi bestemte oss til slutt for å seile langs kysten av Colombia for å slippe
unna de beryktede sjøene på havstrekket nordvest for Cartagena
(monsterbølgene fra atlanterhavet sitter ennå friskt i minne). Vi seiler
sammen med Menja, mens Xanadu valgte å stikke til havs (rett til San Blas).

Vi har hatt en fin natt med mye vind og medstrøm. Bølgene var litt kjipe i
morgentimene, men nå da vi ligger nærmere land, ser det ut til å ha roet
seg. Alger, eller annet som lyser i mørket, gjorde at det ikke var noe
problem å holde seg våken på vakt i natt. Tre ganger kunne jeg se et lys
sveipe over seile, og jeg trodde selvfølgelig det var en annen båt som lyste
på oss. Jeg fant etterhvert ut at det var noe som lyste i vannet. Innimellom
så det til forveksling også ut som lanterner, eller fyr på land. Og det
eneste vi så til delfinene i natt var selvlysende fartsstriper. Vet ikke
helt hva det kan være. Det lyser mye mye sterkere enn jeg har sett morild
gjør hjemme.

Ellers er vi litt slitne i dag -som alltid etter første natt på sjøen, men
vi koser oss og har det bra. Vi er jo selvfølgelig veldig spente på resten
av turen til Cartagena og San Blas -og lurer på om det var et bra valg å gå
langs kysten. Vi får se.

Alt vel ombord

IN ENGLISH
Still remembering the atlantic monsterwaves, we decided to go along the
colombian coastline to Cartaghena instead of crossing these dreaded offshore
areas in 25-30 knots of wind. The seas here are supposed to be very bad.
Anyhow, we will never experience them now as we are sailing 4-5 miles from
shore all the way.

We've had plenty of wind and current and made 120 miles in 22 hours. Menja
is just north of us, while Xanadu chose the hard way (offshore directly to
San Blas).

All well on board

Silene