Stuck
Silene's cruising log
Jørn and Eli Nygaard
Sun 22 Mar 2009 16:57
Mens de modige fortsatte sin seilas nordover i går, valgte vi å legge oss for anker i en bukt her langs Sudans kyst. Da vi våknet i 6 tiden i morges, blåste det ingenting. Speilblankt hav. Akkurat da vi satt i cocpiten of lurte på hvorfor i all verden vi lå for anker; stille er jo vår eneste sjanse for å komme smertefritt nordover nå, satte det i å blåse. Siden har vinden ult i riggen hele dagen, og vi har vært ganske så bekymret for om ankeret vil holde. Vi ligger på 18 meters dyp, og på bunnen er det kun korall. Vel, det har holdt hele dagen, så da får vi bare håpe det er mulig å få det opp senere. Ikke helt bekymringsløst å ligge for anker i 30 knop med rev rett bak båten.... I morgen skal det ikke blåse fullt så mye, og vi tenker å stikke bauen ut mellom revene for å se om vi kan komme oss et par mil lengre nord, til en bukt med bedre bunn. Det skal nemlig blåse hunder og hatter de neste dagene, så da blir det definitivt ingen Foul Bay kryssing. De som dro i går (og et par som dro i morges), har alle måttet snu og dra tilbake dit de kom fra. Selv stor båter med kraftig motor og masse seil, kom ikke av flekken imot de berømte båt-stopper bølgene i Rødehavet. Vi har tilbragt dagen med å skrike og slå i riggen, for å jage noen digre rovfugler som stadig forsøker å slå seg ned i riggen vår. Hver gang en av dem landet i masta, begynte hele Silene å gynge -slett ingen lettvektere. Et par fiskere med en liten gutt var her i morges og spurte etter tennplugger til motoren -og hostemedisin. Vi hadde ingen ekstra tennplugger, men de fikk litt snorkleutstyr og tegne- og skrivesaker til gutten. På Nabob fikk de hostemedisin. De var strålende fornøyde. Jorn jobber fortsatt med varmeapparatet som ikke virker (jepp, vi fryser). Jeg har brukt hele dagen på å studere ankringer og veipunkter nordover, og innser at dette kommer til å bli særdeles hardt arbeid. Der det i boka er uthevet at man trenger nerver av stål for å ankre, har jeg utelukket umiddelbart. Vi har jo problemer nok med å sove på de gode ankringene i denne vinden, med rev på alle kanter. Suez er så nær nå, men likevel så himla langt unna. I teorien trenger vi under 8 dager med medvind eller stille for å komme dit. I praksis, vil det nok ta oss ukesvis. Heldigvis har vi masse mat og drikke, og vindgeneratoren går som besatt, så vi har masse strøm. I kveld blir det film.