Søndagstanker

Da jeg var barn, vokste jeg opp i Vestfold. Der vender alle fjordene mot sør. Da jeg dro til Trondheim for å studere, oppdaget jeg at fjorden der ligger nord for byen. Det krevde reorientering i hodet mitt, og det tok litt tid å vende seg til det. Sjøenskulle liksom være mot sør.
Når jeg ser opp på sola her på New Zealand, må jeg se mot nord. Dermed går sola fra høyre mot venstre over himmelen. Ikke rart at da Eva og jeg satt og tok et glass hvitvin i ettermiddagssola og et tre begynte å kaste skygge over oss, flyttet vi oss i første omgang den gale veien.
Månen er nå i sitt første kvarter. I går kveld lyste den med en liten sigd på den tidlige kveldshimmelen. Men her, down under, på 35 grader sør, vokser den fra venstre mot høyre. Litt uvant for oss nordboere. Men det er selvsagt sunt å av og til se saker og ting fra et annet perspektiv, også de mer alvorlige ting i livet. Selv biskoper må klare det av og til. Leste vi i Aftenposten i går. Vi blir aldri for gamle til eller utlært i å se saker fra andres synsvinkel.
I dag har vi gått til Whangarei Falls og en liten tur oppom et utsiktspunkt på tilbakeveien. Det ble 17 km og noen hundre høydemeter. Til utsiktspunktet var det anslagsvis 1000 trappetrinn. Stiene var lagt veldig godt til rette, været var passe godt, og turen gikk for det meste i regnskog. Vi så blant annet de berømte kauri-trærne. De vi så, var opptil 500 år gamle, men lenger nord på øya er noen 2000 år gamle. Så får vi heller føle det i beina i morgen.
Oppe ved fossen traff vi et norsk par, fra båten «Mera». Det viste seg at de også skal sende båten sin til Southampton. Båten deres ligger et par hundre meter lengre oppe i elva, i Town Basin. Vi nyter akkurat nå cockpitlivet i Riverside Drive Marina.
Jeg tror vi må ha et glass hvitvin etter fotturen i dag.

Hilsen Bjørn