Iles des Saintes

Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Wed 25 Mar 2009 16:35
En seilas på 20 nm nordover fra Dominica til Iles de Saintes representerte
et kvantesprang i utvikling og materiell rikdom.
Fra det relativt fattige og vennlige Dominica kom vi til et ”Parisisk”
Frankrike, litt stresset atmosfære der de ikke alltid smiler og er vennlige
(vår erfaring med Frankrike utenfor Paris er utelukkende positiv).

Her er det ingen tegn på fattigdom, dette er en del av det velstående
Karibien. De smale gatene langs sjøsiden av bukta har en bebyggelse med små
lave hus omkranset av nydelige hager beplantet i frodig karibisk stil. Et
utall velfylte turist- og suvenirbutikker utgjør rene mekka for de
shoppinglystne, dog for de med velfyllte lommebøker.
Befolkningssammensetningen er lite tradisjonell i Karibisk forstand. Her er
det få av afrikansk opprinnelse som er den dominerende folkegruppen på de
små Antiller.

Man merker på ulike vis at man er i Frankrike. En effekt av den lange
streiken er relativt tomme butikkhyller. Ingen minibank har vært fyllt opp
siden vi kom, så da visakortene ikke ble registrert ved gårdsdagens
matinnkjøp, måtte alle matvarer leveres tilbake. Da er det bra å ha litt
reserveproviant. Beholdningen av euro er minker fort.

For første gang i Karibien har vi halt fram syklene og fraktet til land med
jolla. Prosessen er mer krevende enn når vi ligger i en marina. I
guidebøkene beskrives Les Saintes som en øy man kan oppleve til fots, så på
sykkel fikk vi med oss det meste på en dag. Øya var i helga full av
turister. Søndag ettermiddag drog de fleste hjem med ferjer. Så mandag
morgen var Les Saintes plutselig et fredelig sted.

På søndag kom både Ruffen, Leikaren og Motgang til samme bukt. De lå først
et par dager lengre ute for å klatre og dykke.
Mandag hadde vi felles middag på Leikaren, en Colinachersjøyte med
dekksplass til mange, vi var 10 stk!
Det ble servert utsøkt mat av deilige kyllinglår, couscos og salater. Og det
ble en kjempehyggelig kveld i godt selskap.

Selv den minste øy i Karibien har en flyplass, også denne. En tur på den
høyeste toppen på ca 300 m gav en fantastisk utsikt i alle retninger, også
mot den lille flyplassen som ligger i strandkanten. Ja selv Barbuda, en øy
lengre nord med 1300 innbyggere har sin egen flyplass.

Nå venter vi på at vinden skal dreie mer på øst slik at vi kan seile til
Antigua. Dette havstrekket er lite komfertabelt i motvind og høy sjø.

Ps. Mitt kamera takket for seg da jeg mistet det i sjøvann på Indian river.
Så den viktigste bidragsdelen til bildene som publiseres blir fraværende til
et nytt er innkjøpt, forhåpentligvis på Antigua eller senest på St Martin.