Bocas del Toro er et arkipelago bestående av flere øyer som tilhører en større nasjonalpark som igjen er Unescobeskyttet.

Øyene ligger nær grensen til Costa Rica og er tett bevokste. Det betyr også at det er mye nedbør her, noe vi fikk merke de første par dagene. Men bygene varer ikke lenge her, i motsetning til for eks det hjemlige vestlandet.  Og bølgene bryter hardt inn på strendene fra det karibiske hav, så her det er mer surfernes paradis enn baderes. Det er faktisk forbudt å svømme på flere strender.

Men området er vakkert, og i går pakket vi vann, solkrem og energibarer og gikk langs kysten så langt veien gikk. Det vil si vi tok lokalbussen et stykke og gikk tilbake, totalt ble det likevel ca 12 km. Mye av turen gikk gjennom regnskogen nær sjøen. På flere av disse strendene legger skilpadder egg. Drømmen er jo å være der når de bryter opp av redet og labber ut i sjøen, men så heldig var vi nok ikke.

Det er mange amerikanske ungdommer her på ferie, spesiellt på resorter utenfor sentrum. Men også en brasilianer som solgte kokosnøtter langs veien. Han hadde 10 års ferie! og hadde bare lagt bak seg 2 år og 4 mnd, neste reise var Stillehavet. I mellomtiden solgte han kokosnøtter og var surfeinstruktør. Det fins så mange slags måter å leve livet på!

Forøvrig er det alt mulig til salgs over alt, så man merker at de gode tider ikke er tilbake ennå.

 

Tilbake i sentrum inntas en bedre lunsj på en av byens mange hyggelige restauranter. Og hvitvin på dekk i solnedgangen hører til livet i tropene.

 

Her er en av strendene der skilpaddene legger egg.

 

 

Eva kjøper en forfriskende kokosnøtt med kokosvannav en brasilianer.

 

 

Litt av et rotsystem!

 

 

Et av mange bosteder langs veien vår.