Nattevakt
Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Wed 17 Dec 2014 16:05
flyter litt ut til sidene der den dupper i,
Synker og forsvinner, det tar bare et minutt.
Straks begynner mørket å fylle atmosfæren,
Vesthimmelen holder igjen solgullet - en liten stund.
Mørket lukker seg ikke, det åpner himmelen, Venus tennes først,
Det første bud om trøst for nattens ensomhet på havet,
Deretter Jupiter, Rigel, Orion, Casiopeia og Karlsvogna.
….
Så dypt og stort! Jeg blir liten (men litt stor samtidig)
Hammarsköld kalte mennesket "et støvgrann som glimter".
Jeg er liten i verdensaltet. Så liten at ordet "liten" blir ubegripelig.
Men jeg er stor som har evnen til å oppleve og føle dette.
Universet, skapt i the Big Bang, begrepet av fysikerne,
Likevel så uutgrunnelig, så fullt av spørsmål vi aldri får svar på.
Er det noen der ute?
Er vi alene?
Finnes det større makter?
The Big Bang får regnestykket til å gå opp og observasjonene til å stemme overens.
Hva så? Er det ikke flere spørsmål?
Spørsmålene og jakten på svarene gjør oss til mennesker.
Picasso skal ha sagt om computere at de er ubrukelige,
for de kan bare gi svar, ikke stille spørsmål.
….
Jeg er i den tredje nattevakt.
Karlsvogna står på hodet nå,
Resten av månen er i ne og i stabilt sideleie.
Sånn er det her nær ekvator.
Karlsvogna må være tom, slik den står.
Nå blekner den.
Solvogna er på vei opp.
Gradvis lukker lyset himmelen for alle de små lyspunktene -
Dagen våkner.
Jeg er takknemlig for dagen og for livet.
----------
radio email processed by SailMail
for information see: http://www.sailmail.com