Vi har lest og hørt så mye flott om Puerto Rico, så vi har store forventninger, og det er jo ikke så smart............

Vel, vi har vært på den lille øya Culebra øst for hovedøya i to dager. Alt er smått her bortsett fra strendene. Vi lette etter sentrum, med se, vi var jo her!

Sentrum og møteplassen for seilere er dingybaren, et trivelig møtested, også med god mat. Her hadde vi en bedre middag i går med kingfish og biff, gjett hvem som valgte hva?

 

Før dagens frokost hadde vi en flott tur over øya til Flamenco beach, en strand ratet blant de beste i Amerika. Vi kan ikke være uenig; kritthvit sand omgitt av palmer og nydelige trær, med badehus for klesskifte og rev til å snorkle på like ved. Vi hadde et deilig bad før vi returnerte. På veien passerer vi en småflyplass med STOR trafikk. Og innflygingen er ganske spektakulær, flyene kommer stupende over dalsiden og passerte oss ikke mer enn fem meter over hodene våre, en spennende øvelse å spasere under.

En annen en smule guffen opplevelse fant sted i går morges; under frokosten begynte en høy sirene å kime over hele øya. Det er skilter overalt med informasjon om hvor man kommer seg oppover og unna ved en ev tsunami (soneria de peregrini). Vi skjønner jo at dette kan være en reell trussel, derfor ble vi litt på alerten over denne alarmen. Den gav en uhyggefølelse som vi kjenner fra 50-60 tallet hjemme da vi ikke visste om det var øvelse eller alvor når alarmen og signalet “Lytt på radio” gikk på sivilforsvarets sirener. Vi så oss rundt på bukta men ingen sprang i jollene sine for å unnslippe. Men det er jo ingen garanti... Det var heller ingen elefanter som kunne vise oss om det var alvor eller ikke alvor. Vi skrudde på VHF’en og resonerte at US coastgard ville sende melding om det var alvor. Mange fly lettet, jasså de stikker av tenkte vi.

 

Etter en stund kom det heldigvis en ding dong lyd etterfulgt av en melding over høytaler fra flyplassen 1 km borte at dette var en øvelse. Puh, en stakkars turist kan bli skremt av mindre.