Klokken seks skinte sola fra skyfri himmel. Barometeret viser 1033 hPa. Høytrykket har parkert over de britiske øyer. Bakeren har åpnet med ferske rundstykker. For ikke å forstyrre Eva venter jeg litt med å gå. Marstal var seilskutenes by. Vi kjenner den fra Carsten Jensens roman. Vi ligger ved den gamle slippen. Den er kanskje fra seilskutenes tid, eller den er fra mellomkrigstiden, eller litt nyere. Utenfor ligger ei flytedokk og forfaller. Den vitner om litt mer moderne tid, men likevel forgangen. De mange vakre, lave husene i byen viser tilbake til en svunnen storhetstid. Det samme gjør sjøfartsmuseet som jeg går forbi, på vei til bakeren hos Brugsen, for å betale med kort. Den moderne tid er her. Tidlig åpne puber vitner om en mer grundtvigiansk historie enn den vi har i Norge knyttet til Hans Nilsen Hauge. Parken rundt kirken er utrolig velstelt. En dame som handler blomster, setter ut sine hortensiaer og sier blidt “God Morgen!”

I går tok vi en runde i marinaen og så etter norske båter. Vi så ingen, men vi er så skikkelige vi nordmenn med å ta ned flagget klokka 2100, så kanskje var det noen her likevel.

I dag setter vi kursen for Kiel.