Halvannen uke i byen Papeete har gitt opplevelser og impulser svært forskjellig fra de siste måneder på øygruppene Marquesas og Tuamotus. Først og fremst er Papeete en storby med ca 100 000 innbyggere. Og etter uker med magre utvalg av mat i butikkene, så ble dette en fråtsing i godsaker fra Carrefour og lunsj/ middager på restauranter.  Men lengselen etter deilige ankringsplasser siger på, så i neste uke drar vi til naboøya Morea.

I tillegg til shoppingmulighetene, så har opplevelsen av den polynesiske kulturen og naturen på Tahiti gitt oss flotte opplevelser.

Hvert år har polyneserne festivalen Heiva i juli, en happening i 3-4 uker proppet med fantastiske danseshow, sang, sportslige konkurranser mm. Svære dansegrupper har øvd i lengre tid og bærer kostymer som mest kan sammenlignes med et karneval. Men de har likevel sin egenart i stil og utryksmåter som gir innblikk i den polynesiske kulturen.

Vi hadde billett til åpningsseremonien, et langt kveldsshow med oppvisninger fra superflotte dansegrupper og kanskje mindre flotte sanggrupper, men moro lell. Og som skikkelige nordmenn, så kom vi i tide før start til en nesten tom tribune. Men innen underholdningen hadde startet halvannen time senere så var det nesten fullt. De lokale visste at her var det taler  og presentasjoner i lange baner. Og hadde vi enda forstått språket så kunne vi lært litt, men alt var på polynesisk, så selv vår lille franskkunnskaper hjalp lite. Heiva foregår mest i Papeete og rundt på øya Tahiti, men det er også konkurranser og oppvisninger på naboøyene Moorea og Bora Bora.

Tahiterne er de blideste, gladeste, vennligste og mest hjelpsomme mennesker vi har truffet siden Thailand. Folk hilser og smiler overalt, selv barna. Og de virker lykkelige og har det godt sammen. På bussen snakker de til oss, synger med musikken og er ved første møte svært forskjellig fra oss reserverte nordboere.

Vi har også fått med oss en hikingtur i den vakre naturen. Tahiti er en ev flere øyer i øygruppen Selskapsøyene. Her er det både høye fjell og rev utenfor som beskytter mot havets bølger, perfekt for oss seilere som kan ankre i rolig sjø. Den høyeste toppen på Tahiti er på ca 2200 m, og det er masse fosser og frodig vegetasjon/ regnskog.

Vi skulle opp til en foss i en av de vakre dalene og kom nesten opp da undertegnede måtte snu pga høydeskrekken. Det var stupbratt utenfor en smal sti, noen partier med tau, men ikke hele veien. Det kjentes ikke godt ut å måtte gi opp, men Anne Sofie og Bjørn hadde forståelse for valget. Vi fikk i det minste se hele fossen fra et utkikkspunkt.

Anne Sofie reiste hjem i dag etter å ha vært sammen med oss i ca 3 måneder. Vi var oppe kl fire, halv fem for å følge henne til en taxi. Og da vi først var tidlig oppe, gikk vi på det store markedet som er åpent fra kl 4- 6 på søndager. Da er det nesten utelukkende lokale innbyggere å se. Og det var en annen opplevelse enn når turistene strømmer til på dagtid. Her var det mange godbiter å få, og folk stod i lange køer for de beste, en type kjøtt som alle ville ha, vi tror det var en type marinert fin file. Utover alt kjøttet var det fersk fisk av mange slag, deilige grønnsaker og urter, masse typer bakverk og ferdige retter.