logo Tatt av vinden
Date: 22 May 2009 19:09:17
Title: Atlanterhavet - rute Karibien-Azorene

To uker har vi nå tilbrakt på havet. Tida og dagene går relativt fort, natta
mye langsommere. Det skal ikke nektes for at nattevakter blir mindre
atraktivt med tida. Særlig når ukomfertable betingelser gjør at lytting til
lydbok og musikk er uaktuellt. Da er lengselen sterk etter en stille havn
hvor senga står i ro.
Kong Neptun har gitt oss smakebiter på det som fins i spekteret av sjø, fra
rolige duvende bevegelser der Tatt av vinden glir mykt gjennom sjøen, til
rotete, krappe sjøer på 3 meter som slår midt i mot. Det kan føles som skuta
stopper fullstendig opp fra tid til annen, og i slike forhold må man være
rormann. Da gjelder det å snu seg og dukke i tide når dusjen kommer. Det er
mørkt som h...., og det eneste man ser er radarskjermen og AIS.

Vi har passert fronten i to døgn, så vi har et realistisk håp om noe bedre
forhold en stund. Natta var helt fabelaktig! Men vi vet egentlig ikke,
prognosene skifter fra dag til dag. Det eneste forutsigbare er det
uforutsigelige. Kunnskapene om været har steget et par nivåer på denne
turen. Og analyser av værsituasjonene har vært et stort tema underveis, som
rimelig er.

En annen kilde til underholdning er den felles bloggen for alle de
skandinaviske båtene som i øyeblikket seiler mot Azorene (mest Norske). Det
er 19 stk i øyeblikket, første ankom Horta i går. De lover å vente på oss
andre på Peters bar i Horta. Ser fram til morsomme historier og hyggelig
gjensyn med mange kjente.
Hver dag sender båtene inn posisjon og situasjonsrapport til et felles
senter som har nettsiden seiltur.no. De bearbeider materialet og sender ut
en felles rapport hver ettermiddag. Utmerket underholdning. Og morsomt å
følge båtenes avstand til Horta for hver dag. Tatt av vinden har slett ikke
gjort det så verst. Med tanke på at vi er to og rever for natta så har vi
hatt bra fart.

Vi hadde en usedvanlig fantastisk hendelse tre dager tilbake. Jeg satt på
vakt, klokka var 21.05 lokal tid, og Bjørn sov. Jeg så opp på himmelen (det
gjør jeg mye, både for å beundre den vakre stjernehimmelen, med oppned
karlsvogna og oppned månen, men ikke minst for å følge med på ev truende
bygeskyer).
Da ser jeg et fantastisk fenomen. En ildkule beveger seg over himmelen og
etterlater et ildslør som spres ut i vifteform. Det varer et par minutter
før ildkula dør ut og vifta forvitrer.
Jeg ropte på Bjørn, for dette måtte han oppleve, selv om nattesøvnen er
hellig.
Min hotteste hypotese var et noe spesielt stjerneskudd, men dette var feil.

Flere båter rapporte at de hadde observert det samme, og fra en båt sa de at
i løpet av 50 år på sjøen hadde de aldri sett noe lignende.
Koordinatoren på Seiltur sendte en forespørsel til astrofysisk institutt som
kom kjapt tilbake.
De kunne fortelle at det var skutt opp en rakett fra Virginia med kontakt
til Antigua på den tid. Så her fikk vi nok forklaringen.

Jeg sendte en tanke til min første hybelvert som var leder av norsk UFO
senter. Han ville blitt henrykt om han fikk en slik historie å spinne litt
fantasier rundt.






Diary Entries