logo Tatt av vinden
Date: 25 Apr 2009 13:15:49
Title: The Bitter End

The Bitter End – et sagnomsust paradis for mange, i det minste for de som
har vært på eller hørt om BVI.
Men vakkert er det utvilsomt, et helt lite samfunn komplett ”utstyrt” med
alt av vannsport, barer, restauranter, marina, resort, strender, puber,
butikker av ymse slag, og alt vakkert pakket inn i mandeltrær, palmetrær,
kaktus, en fantastisk blomsterprakt og små stråhytter.
Jo her kan vi saktens holde ut noen dager.

Vi kom hit i dag, fredag formiddag etter frokost og løpetur i Leverick bay.
Det er den bratteste løypa vi hittil har gjennomført. Det var oss og
geitene, resten benyttet seg av første giret på en firehjulstrekker.

Vi har lagt to dager på bøye i Leverick bay, også en charmerende, veldrevet
bukt i Gorda Sound. Dette indre ”bassenget”, Gorda Sound, er omgitt av rev,
små øyer med utallige vakre strender og holmer som er naturreservat. Og det
er ankringsmuligheter, marinaer og bøyer i stort antall enten man vil ligge
usjenert med ei strand for seg selv, eller i ei koselig bukt med all
inclusive. Vi velger det siste, men en kort tur med jolla tar oss til de
vakreste strender, og gjerne helt for oss selv. Det gjorde vi i går, vi
lokaliserte et bra snorklested på et rev nær Leverick bay.

Vi snorkla på fine koraller og flotte fargerike fisk. En type koraller
ligner menneskehjerner, noe som påkaller fantasien (i det minste hos en av
oss som jobbber i helsevesenet). Det minner meg om ”Fru Hansen” som lå på
formalin i en pyrexpolle på Anatomisk institutt, bortsett fra at her er det
en hel ”massegrav”. Ok da, litt perverst, men naturen er jo mangfoldig.
(Bildene følger om et par dager.)

Etter litt tid med studier av det marine liv, svømte vi inn på land, til en
kritthvit sandstrand med en bastflettet sofa og stol stående tilgjengelig
like oppå stranda. I tillegg var det et par barer der, også innredet, men
ingen betjening (det er helt sant). I det hele tatt, det var en øde, privat
strand og vi hadde herligheten for oss selv. Det kom etter hvert en ansatt
karibisk dame, og hun gav oss sin tillatelse til å kose oss i sofaen.
Siden har vi hørt at alle øyer på BVI skal være tilgjengelig for almuen.

Leverick bay har mye å tilby, men det som skal betales, er mest for
pengesterke amerikanere, og de er det også mest av. Så vi nøyde oss med
kaffe og et glass vin på beachbaren. En tur på supermarkedet reduserte også
handlelista vår. En boks tomater som koster 4-5 kr på Rema, kostet 16-17 kr
her!

For øvrig følte vi oss særdeles velkomne her. Ved bruk av stedets bøyer
kunne vi fritt benytte oss av bassenget og andre fasiliteter, og de var
opptatt av å fortelle oss om våre goder. Det er ikke hver dag man opplever
det.

I Karibien er valg av farger og sammensetningen av disse langt dristigere
enn vi noensinne ser i Norge. Hele komplekset i Leverick bay var malt i
sterke blåfarger, sterk rosa, grønn, turkis og noen med knallrøde tak, ikke
diskret rødfarge nei, men nærmest selvlysende. Det var usannsynlig vakkert,
kanskje vi har noe å lære???


Diary Entries