Cariacou 13.02.2009

Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Fri 13 Feb 2009 19:25
Vi er på Caricacou på 4.dagen. Ei lita øy med kun 5000 innbyggere. Det betyr
også en meget relaxed atmosfære, veier med lite trafikk som det går an å
ferdes på til fots og på sykkel.
Og nettopp det siste gjorde vi i går. Vi leide hver sin mountenbike hos en
lokal fruentimmer. Hun sa forresten at hun frøs for første gang på 17 år,
slik vind og kald luft som det var. Nå er det slik at de fleste som uttaler
seg om været, sier at slikt vær har det ikke vært på det de kan huske. Men
jeg undres om værhukommelsen er kort hos de fleste mennesker.

Vel, vi tråkket opp de fjellene som var, ca 300 meter høye, men det er jaggu
høyt nok i denne varmen, så vi frøs så absolutt ikke. Utsikten var
vidunderlig, i den ene retningen til Grenada og coralløyer på karibisk side,
i den andre retningen nordover mot Union Island og Petit Martinique.

Geiter beitet og høner trippet rundt oss overalt. På mange høyder fant vi
nedlagte tårn fra sukkerproduksjonenes dager. Det var en av de største
aktivitetene som skapte inntekter i gamle dager. Men det gikk med den som
med romdestillasjonen, den er sentralisert til områder hvor produksjonen kan
utføres til langt lavere kostnader, Trinidad er ett av dem.

Men romsjapper har denne øya nok av, en av guidene teller 100stk. På vår
hjemtur gjorde vi et stopp i Hillsbourugh for en kopp kaffe. Men det fikk
vi ikke, vi fikk knapt blandevannet, cola og juice. Men vi fikk en festlig
prat med de lokale innbyggerne som inviterte oss på carnevalet litt senere i
februar.

Og våre sykler vekket oppsikt. Noe slikt fikk de ikke tak i. Mange lurte på
om de kunne få kjøpe dem, prøve dem osv. Slike luksusartikler fins det
mindre av her. Da er det kanskje litt smålig å klage over spisst, hardt
mannesete. Jeg er nærmest rekonvalesent etter en dag på dette setet. Så da
jeg nevnte dette for utleiedama vår, sa hun at neste gang skulle jeg få låne
hennes sykkel. Så kanskje om to dager igjen, vi fikk nemlig ikke sett det
berømte båtbyggeriet nord på øya.

Det hetes at man må ta skikkene der man kommer, og livet på en øy som dette
fordrer nettopp dette. Utvalget av mat er lite (av rom veldig mye). Men det
er nydelig lokal frukt og grønnsaker. Papayaen er himmelsk søt og god,
likeså små gule søte mangoer og pasjonsfrukt til salaten.
Vi har lovt å kjøpe våre appelsiner fra vår spesielle venninne som fletter
hår, og kaller seg sexy, romantiske venus, og er alltid like blid når vi
passerer.

For to dager siden, kom Andreas og Cordula på Afrodite på besøk på sin vei
sørover. Det var et veldig hyggelig gjensyn. De inviterte oss med til
carnevalet på Trinidad, det er fristende, det er nok det mest berømte i
Karibien. Men det koster penger………….