St George - Grenada - ny motor til jolla!

Tatt av vinden
Bjørn Larsen
Sun 1 Feb 2009 22:53
Det ble aldri noen porche, men du verden så morsomt det ble å frese rundt i
jolla etter ny motor med 15 hkr. Vi ligger inne i en lagun ved St George, og
utfor denne ligger en av de små antillers lengste og fineste strender,
Grande Anse. Men ny motor i vår nye carib, er jolleturen blitt en drøm.

Vi ligger fremdeles i den nye marinaen, Port Luis. Den er ennå under
utbygning, men det er vakre omgivelser, avslappet atmosfære og vennlig
betjening. Sikkerhetsvakter tråler området hele døgnet, så for første gang
på lenge, så er vi ikke så nøye med å låse luka for natta.
Det er en hyggelig bar i marinaen som vi har besøkt noen ganger, med et
svømmebasseng like ved, til fri avbenyttelse.

I dag sprakk skydekket opp for første gang på to døgn. Vi hadde planlagt en
øytur, men utsatte denne på grunn av kontinuerlig regnvær. Det sies at det
normalt ikke regner så mye på denne tiden, men dette har vi hørt før flere
steder. Så muligens er det den velkjente hukommelsessvikten mht været som
gjør seg gjeldene?

Med sol og fint vær igjen, ble det tur med jolla til stranden.
Det er seilfestival her i fire dager, så her var det riktig trivelig. Masse
liv og røre med jolleseilas, levende musikk og salg av mye lokale produkter
som håndverk og krydder. Det var mest de lokale som deltok, søndager er alt
stengt her og folk samles på stranda.

Grenada er veldig hyggelig, folk er vennlige og hjelpsomme. Det sies at
Karibien er full av turister i høysesongen som er fra desember til mai. Men
sammenlignet med for eks fastlandsspania, er det folketomt her. Det er en av
de store overaskelser, atmosfæren er svært relax.

Vi hørte mye på forhånd om problemer med å få tak i mat og annet man måtte
ha behov for på Grenada. Men vi finner alt vi trenger og vel så det. Det er
kanskje ikke ti sorter epler, men tre holder det også. Og en pose med ti
søte modne mangoer på stranda til 10 EC er slett ikke verst.

St George er en by bygd opp rundt en pollen, formet fra vulkansk tid og er
dyp nok inni havna til å ta imot store cruiseskip. Vi vandret langs
sjøsiden, da vi plutselig oppdaget en rødmalt ferje med opprinnelse fra
Bodø. Alle skilt i ferja stod på norsk, ganske morsom opplevelse. Vi fikk ta
noen bilder hvis vi lovte å vise disse i stort format.

I går kom Ohana, og vi hadde en koselig dag sammen med Holger, Susanne og
Mailin, først på stranda, deretter middag på en lokal restaurant i lagunen.
At verden er liten, ble nok en gang bevist i dag. Vi tok de lokale
minibussene til sydspissen av øya, til Prickley bay. Først traff vi på en
gjeng nordmenn på chartertur. Deretter vandret vi til nabobukta som vi hadde
lest og hørt så mye vakkert om. Den var liten, den eneste restauranten var
stengt, men det var to mennesker der i en jolle, et sveitsisk par, og dama
kjente jeg igjen fra Lanzarote. Vi ble kjent da vi vasket klær i en laundry.
Vi husket hverandre og samtalen, riktig trivelig.