Blogg 52 - Fra sjø til luft. I skrivende stund er vi oppe i lufta. Det er mye fellestrekk med vår seiling og det å være i lufta. Samme prinsipper med få en seilbåt i fart og det å holde et fly i lufta. Ja, da, jeg har hørt mange ganger hvordan det er mulig og teorien er klar, men det er allikevel vanskelig å forstå. 

Luften bestemmer seg for å lage et undertrykk i seilene som drar en 44 tonns skute forover i 9 knop og et undertrykk over vingene som løfter et fly opp. Ikke bare flyet men 500 mennesker med alskens rare bagger og kofferter med mye rart i pluss mat og drikke. Og ikke minst tonnevis med fuel. Ja,da vi burde skamme oss, flyskamme oss. Vi tenker litt på det og vi har bestemt oss for å bestemme oss om vi skal skamme oss når vi har kommet hjem, fått fyrt opp i peisen, lekt litt fjellhytte på Snarøya og fått oss et glass rødvin. Da skal vi bestemme oss om vi skal skamme oss da. Men vi hadde jo ikke flydd hjem nå om ikke det var for Corona så det er egentlig Corona som burde skamme seg. 

Sana ligger nå godt i Marina Taina i Papeete, Tahiti, Fransk Polynesia. Vi skulle gjerne vært sammen med henne, men hun må klare seg alene. Hun er vasket, stelt og dekket til etter alle kunstens regler. Det er flere som skal passe på henne. En av dem er Jørgen, en profesjonell seiler. Han så på Marine Traffic at Sana var på vei, en Norsk skute, og kom bort til oss i havna. Jørgen skulle hilse fra Jørgen, for Jørgens mamma jobber nemlig for Jørgen. Ja på Helly Hansen, ja. Og hun skal til og med være flink. Og flinke HR folk må vi ta vare på og hilse til og særlig når det har en sønn som er seiler og bor i Papeete og heter Jørgen. At verden Ikke er så stor viser seg nok en gang. 

Alt tatt i betraktning var det nok rett å komme seg hjem selv om Katarina og skribenten var veldig nære på å ta sjangsjen på å bli. Vi har fått smakt bitte lite granne på godssakene og vi vil ha mer. Vi får satse på at verden kommer på beina igjen og aksjemarkedene opp igjen slik at vi kan komme til oss tilbake til Fransk Polynesia og fortsette blogg skrivingen derifra. 

Det betyr også at vi må gjøre opp status. Hyggelig flytur til Panama City og en interresant kjøretur til Shelter Bay Marina som ligger i middle of nowhere og med en stor krokodille svømmende i marinaen. Vi har seilt igjennom Panamakanalen med overnatting på en innsjø midt i kanalsystemet etterfulgt av noen fine dager i Panama City før det første havstrekket på 850 NM og 5 dager til Galapagos. 

Galapagos, et sagnomsust sted, stedet hvor Darwin utviklet sin teori, dykking og snorkling med havskillepadder, sjøløver, mange hai og flotte fisker og deretter 3 uker på det flotte Stillehavet. Å seile Stillehavet har lenge vært på min «bucket list» og nå kan den tikkes av. Katarina kan ikke tikke av Stillehavet  på sin liste for å seile Stillehavet sto aldri på den, men det er en liten manndomsprøve å ta det strekket og det har hun klart og kan være stolt av. 

Her hvor vi sitter på flyet hjem har vi et par alternativer. Vi kan være sure og lei oss for at vi måtte avbryte vår 4 måneders reise når vi var kommet halvveis eller så kan vi velge å føle oss veldig privilegerte over å ha fått opplevd så mye som vi har fått opplevd. Vi velger det siste og svelger den andre. 

Flyturen er en liten ekspedisjon i seg selv. Fra vi reiser fra båten til vi er i Oslo går det ca 50 timer. Første flight er på 22 timer. Papeete til Paris med mellomlanding i Los Angeles. Vi ankommer Paris 16:25 på ettermiddagen på lørdag og reisen til Oslo starter 0710 dagen etter. Vi får vel ikke lov til å være noe annet sted enn på flyplassen mens vi venter de 14 timene. Hjemreisen fra Paris går via Amsterdam. Vi skal etter planen lande på Gardemoen rundt kl 11 på søndag. 

Mine tanker går til den første gubben eller kjærringa som fikk smitten, case null. Du skulle bare vite hva du har stelt til med. På flyplassen og på flyet oppfører folk seg som om de skal rett inn på operasjonssalen eller noe sånt, munnbind, hansker, antibac, vaske hender, vaske hender, vaske hender. Om noen hoster eller harker stopper hele flyplassen og nistirrer på den som har syndet. Det er jo ikke helt sånn, men det virker litt sånn. 

Og nå skal vi lande i Los Angeles så her får jeg stoppe å skrive. Vi flyr over byen nå. Fy flate her må det være mye Coronaen her. Det er jo millioner av hus. 

Og siden denne bloggen allerede har blitt alt for lang, avsluttes dagens blogg med disse Corona befengte ord.