Blogg 46 Dag 17 - Ja, hva skal vi si nå?

Katarina og Hallstein på tur - Nå med SY Sana
Hallstein Moerk
Sat 21 Mar 2020 23:33
Blogg 46 - Dag 17 - Ja, hva skal vi si nå. Tenk dere at dere har vært på et par ukers seilferie og er på vei hjem til Oslo. Når dere kommer til Drøbak får dere beskjed om at dere dessverre ikke kan gå inn til Oslo men istedenfor må gå til nærmeste åpne havn som er i Lofoten. Det var det som hendte med oss i går. 

Etter å ha blitt omdirigert fra Hiva Oa til Nuku Hiva fikk vi plutselig beskjed fra en annen båt på VHF om at vi må gå direkte til Papeete. Det var da ca 1000 NM dit. Ca en Lofoten (=Oslo til Lofoten = 1000NM). Da er det bare å glise litt i skjegget og gjøre opp status; mat i massevis, drikke i massevis, nok diesel til å lage vann og til å gå mange mil med motor om det blir vindstille og det gjør det. I morgen eller senest i overmorgen stopper det å blåse og vi må gå for motor, men det har vi jo selvom vi, som alle seilere hater å starte jerngenoaen. Skuta er laget for å seile ikke for å gå for motor. Vi hadde altså planlagt med en seilas på ca 3000 NM og nå blir det nærmere 4000 NM. Det er litt i underkant av 20 % av jordas omkrets det. I en go. Ikke værst synes vi. 

Alle drømmer om, i det minste, få noen dager på et hotel i Nuku Hiva brast. Hotellet måtte stenge og alle innenriksfly stopper. At vi har karantene så det holder, holder ikke. 

Vi drikker ikke alkohol mens vi er under veis. Et klart prinsipp for Katarina og skribenten. Det har vi klart å holde, bortsett fra et par glass med Champagne og et par glass med vin for å feire. Men ellers, helt tørrlagte. Det ble litt enklere å holde prinsippet helt rent når vi etter lange passiarer bestemte oss for å ikke definere øl til maten som alkohol. Så det så. Noen prinsipper må man jo ha. 

Idag fikk vi storm. Det vil si, landkrabber vil kalle det storm, vi seilere kaller det bare stiv kuling med nesten 22 sm i kastene. Da blir det å trykke på noen knapper, redusere seilføring til et minimum og seile mere eller mindre med vinden i 9 til 11 knop. Dette er Sana laget for. Flotte store hvite bølger jager over havet. De store som tar oss igjen bakfra ser litt skremmende ut for de som ikke er vant til det. De nærmer seg og nærmer seg og er klart mye høyere enn båten og nå snart kommer den til å velte inn over akterdekket og inn i cockpiten, flere tusen liter, men så kommer redningen, Sana løfter hekken som en brunstig hunnkatt og bølgen bare sklir lett og elegant under skuta. Og slik fortsetter det. Fascinerende og godt å være på havet. Jeg har prøvd å ta bilder av det, men det reflekterer ikke virkeligheten. 

Nå sitter skribenten igjen på nattevakt. En mindre hyggelig en. Vi må skjære for igjen er det platt lens. Det regner, det lyner og det er like svart og like dårlig sikt som der hvor ryggen skifter navn. Det lynte ganske godt i det fjerne og det så ut som om det kom vår vei så vi måtte jibbe. Det betyr i vårt tilfelle ut på dekk med liner og vest så da må kapteinen eller reservevakta vekkes fra sin skjønnhets søvn. Det er vel egentlig ikke så farlig, for min vurdering er at de ikke har blitt så mye skjønnere etter noen uker på havet på tross av søvn (snakker om gutta da). Jentene er alltid unge og vakre med eller uten skjønnhets søvn. 

Vårt nye håp er nå at de lar oss komme i land i Papeete og at vi kan få noen dager på et flott hotell ved havet før vi setter kursen hjemover. Det er lov å drømme og håpe. 

Vi har så smått også begynt å tenke på tiden i isolat hjemme. Hva med å arrangere en karantenefest. Feste ved hjelp av Skype som overføres via Apple TV til storskjermen i stua. Det blir vel morsomt kanskje og så sparer vi drosjepenger også. 

Ellers har vi lest at man kan reise på hytta om det er en i husstanden som er smittet. Om det er noen som har noen i familien som er smittet, går det an å leie vedkommende slik at vi kan komme på hytta mon tro? Han eller hun kan jo gå på omgang slik at flere får noen dager på hytta. Dette er vel en fin forretningsidé også? Tjene litt penger på å være sjuk.... Jeg er sikker på at vi kvikt kan lage en app, «Coleie» = Corona pasient til leie. En rask adresseendring og vips så dere på på hytta mot et lite bidrag til pasienten og et litt større et til apputvikler og idemaker. 

Og med disse kreative og tullete ideer, avsluttes dagens blogg fra havet.