Blogg 20 - ny øy - er dette en ferge? Dette ble en noe spesiell dag. Bare spør Katarina. Dagen begynte som planlagt. Tidlig opp, inn med båttaxi fra Sana, og deretter på sightseeing tur arrangert av WARC. Buss tur til en fjelltopp i tåke med en innsjø de var veldig stolte av. Gammelt krater fra vulkan. Ja, ja, vi er ganske så bortskjemte med natur i Norge. Deretter videre med bussen. Den så ikke så veldig gammel ut, men designet må være fra ca 1960. Minst 30 grader i skyggen og ingen aircon i den bussen nei. Alle dører og vinduer åpne for å få litt luft men stemningen er god. Vi harker oss oppoverbakke på 1 gir og viner nedover på et annet gir, gudene vet hvor mange gir det var. Men fram kom vi. 

Ja fram kom vi litt fortere enn det vi kom for å se. Nemlig et oppdrettsanlegg for de store Galapagos skilpaddene. Og de er jo ikke kjent for å være veldig raske som de mere intelligente av dere allerede vet. Det er riktignok 14 arter her og jeg vet ikke om alle er store, men disse veide ca 100 kg og det er stort. De er ikke så veldig snille sett med vår øyne? Gutta feier over noen damer, binder seg aldri fast til noen og når mor legger egg, går hun opp til 3 km og legger eggene og går tilbake. Barna klekkes og ser ikke noe mere til mor eller far. Skilpaddene blir opp til 180 år men det kan jo ikke være derfor, eller ? De ser ihvertfall ikke ut til å bekymre seg for noe som helst. 

Etter et lite besøk på en strand med litt bading bar det tilbake til byen og en liten lunsj på en flott restaurant for Katarina og meg. Vi var i ferd med å lade opp til en flott fergetur fra St.Cristobal til Santa Cruz. Vi skal nemlig ha tårta på tårta og tar som planlagt noen dager på hotel for oss selv i St.Cruz og rommene er booket fra idag. Ferge over, Sana kommer etter i morgen. 

Som sagt gledet oss til en koselig fergetur. Det ble en overraskelse. Vi fant brygga, måtte sjekke inn og bagger kontrolleres selvom det er mellom to øyer i samme land. Greit for sysselsetningen. Men vi kunne ikke finne  en tillegningsplass for en ferge men skjønte snart at en taxi båt skulle ta oss ut til storbåten. Fint for oss helt til vi skjønte at 30 pers og bagasje skulle ombord i en 35 fots cabincruiser (se bildet) med benker langsetter skroget på begge sider. 

Er det mulig. 3 motorer på hekken, 200, 300 og 200 hk så krefter nok selvom den ene motoren ikke ville starte. Men to motorer er vel nok det. Så her sitter vi nå i skrivende stund og humper opp og ned på store dønninger i 25 knops fart. Det er 43 nautiske mil mellom øyene så det tar bortimot 2 timer. Bensinlukt, svette kropper, hopping og spretting så dette ble ikke en kosetur med sprudlevann akkurat. Godt vi gikk på do før vi stakk i vei. Toalett besøk her vil være noe skikkelig skitt. Katarina er ikke helt i sitt ess kan man si. Det er spesielt bensinlukta som er ille. 

Men vi har mye å glede oss til. Fint hotell håper vi, men mere om det når vi forhåpentligvis har kommet dit. 

Og ja, da, nå er vi på hotellet etter en interresant taxi tur fra «storbåten» inn til land. Bra for sysselsetningen. Jeg holdt på en koffert siden jeg synes det så litt ut som om den ville bli fiskemat. Tviler på at fiskene hadde satt pris på noen truser og sure sokker eller hva det nå var i kofferten og de hadde vel ikke klart å åpne kofferten heller, så det var vel fint at jeg holdt på den. 

Nå er vi på hotellet. Skammelig dyrt men veldig fint for unge Katarina og meg. En kald øl ved vannkanten (GT til Katarina), den er jo glutenfri så det går fint. Se nøye på bildet av Katarina. Det ligger to øgler ca en meter fra oss men de er jo en del av interiøret selv om de puster (tror jeg - har ikke lyst til å ta pulsen akkurat og munn til munn er helt utelukket).

Og med disse svært så øglebefengte ord, avsluttes dagens blogg.