Vi besluttet altså å spise ute i går og dermed begynte dagens største stress. Vi må jo kle oss om når vi skal ut på fin middag. For undertegnede ble konklusjonen å ta av seg seilhanskene og seilstøvlene, få på seg finskoa (Timberland),men beholde capsen på i tilfelle det kunne være noen mindreårige der som kunne tro at skippern’s hårsveis er en ny mote fra storbyen og dermed prøve å kopiere den. Noe slikt vil vi ikke ha på samvittigheten.  Sokkene lot jeg sitte på, det var for mye jobb å få de av siden verktøykassa er stuet bort. Arne tro til med shorts (ingen overraskelse for de som kjenner han) og nye seilsko (Sebago om jeg tør be) og hva jentene gjorde tør jeg ikke beskrive. Da må jeg nok pent be om unnskyldning (og kanskje ta oppvasken) for at jeg ikke fikk frem fargenyansene i plaggene og hvordan det matcher fargen på sko, belte og silkeskjerfet som de helt sikkert ikke hadde på seg.  Det ble en fortreffelig middag på Augustbryggo. Den går langt utapå middagen på Klokkergården (som antagelig har fått ny kokk siden mange av dere har spist der- overkokt fisk og kamskjell fra fryser’n drept av ost). August er en meget trivelig og driftig nordlending som kom og satt seg ved bordet vårt og slo av en prat. Hans spesialitet er Rødsei. Man tar en sei som ikke skal bløgges for å beholde blodet (derav Rød), legges i salt og lake i flere ÅR og deretter serveres til intetanende Tyskere og andre svaksynte. Det kom ingen ambulansebåt etter middagen så det gikk vel fint for det fleste. Arne og Nina spiste Rødseien fornøyelig, men de har ikke våknet enda så hvordan enda på visa ble der vites ikke i skrivende stund, men de puster i hvert fall, det kan høres på god avstand.   

Etter middag ble det nok en topptur Håkon. Det gikk greit, høyeste punkt på øya er ca 20 meter. Utsikten er helt fantastisk og Katarina tar så mye bilder at selv naturen føler seg beklemt. Nina’s telefon er full sier hun og jeg tror ikke hun har sølt hverken GT eller rødvin på den.

Kvelden ble avsluttet med litt kortspill, et lite glass rødvin og hvor Katarina sto for underholdningen, Arne vinner og Nina og Skippern som prøver å motivere og komme med oppmuntrende ord til seg selv og alle andre (bortsett fra  Arne som motiverer seg selv siden han vinner hele tiden).

Vi fortsetter sydover etter morgenbad og frokost. Vi skal igjennom noen tette klaser av øyer så det blir å holde tunga rett i munnen og ha en stødig hånd på rattet, men med to gode navigatører om bord burde det vel gå bra om kart og terreng stemmer overens. Hvor vi ender opp vites ikke, men nært nok til Brønnøysund til at Arne og Nina kan nå flyet sitt på lørdag formiddag. Litt fisking blir det også. Nina har bestilt kokt torsk til middag så da får vi finne en torskegrunne da.  Hun ville ha ekte Lofottorsk så da blir det å ta et lite hurtigintervju med hver torsk som kommer opp slik at vi ikke serverer en torsk som er på ferietur fra Østlandet, å fysj å fysj.

Og nå er vi noen timer senere. Vi har fisket, surprise, surprise. En passende grunde ble identifisert og Arne fikk en torks på rundt 4 kg på første forsøk. Det tok ca 30 sekunder. Deretter kom seien og rotet til planene våre. Det ble mye catch og release og vi måtte til slutt flytte oss et par hundre meter for å slippe unna den. Den ligger som et tykt lag mellom overflaten og torsken under. Men nå fikk vi mere torsk, uer og brosme så det ble det fiskesmaking på grillen til lunsj med 4 ulike fisker. Brosme og uer er noe herk å filetere, men de smaker fortreffelig. Brosmen har en liten eim av hummer i seg og er fast og fin i kjøttet selv om det ikke er nordlendingenes favorittfisk. Resten av torsken blir spart til middag som lovet til Nina.

Varmværet har slått til, og verktøykassa måtte ut, sokkene ble for tykke og shorts og kortermet kom på. Vi har nå planer om å gå til Ylvingen og så får vi se om planene slår til. En av de flotteste dagene på havet så langt, spesielt krydret med seiling igjennom indrefileten av indrefileten på Helgelandskysten.

Og nå har vi faktisk kommet til Ylvingen. Her er det tjukt med båter og folk (les 7, 8 båter) for her er det festival i helgen. Vi får føle oss fram etter en spasertur og middag og så får vi se om det blir noe dans på brygga i solskinnet i kveld, så nå avsluttes bloggen for i dag, for sikkerhets skyld, i tilfelle vi skulle falle i sjøen (for det er så vanskelig å skrive med våte fingere).