Blogg 23 - Happy jour. Som nevnt i forrige blogg klarte vår eminente taxisjåfør å få oss med på en liten ekstra tur på veien hjem. Først noen store kratere, men en lang forklaring som gikk inn det ene øret og ut det andre for både Katarina og meg. Det er grenser for hvor mye en gammel skalle skal være interessert i. 

Deretter bar det avsted til skillepaddeland. De var veldig store, mye større enn på St. Cristobal og en av dem var spesielt søte (se bilde). 200 kg kan disse bli. Den søte veier mye mindre. Deretter inn i noen grotter som også hadde en lang historie som også gikk oss hus forbi. Og så var det hjem til hotellet og en stooor laaang øl, den gikk meg ikke hus forbi. 

Folk er stort sett alltid veldig blide, søte, hjelpsomme og positive. Det er jo hyggelig og så kan man jo lure på hvorfor det er slik. Og etter en solid runde med refleksjoner kom vi til at svaret er enkelt.  Over alt er det restauranter og kafeer og alle reklamerer med happy hour. Ikke bare happy hour på ettermiddagen, men mange også hele dagen. Det er vel ikke rart at alle er så happy da ? Vi har funnet våre beste middagssteder. Det er en lang gate med et like langt langbord. Der selges det fersk sjømat. Man plukker hva man vil ha, de tilbereder som du vil og vips så har du fått i det et par happy hour drinker, en hel fisk og noe godt tilbehør i en hyggelig setting. 

Tunfisken med meslinger som jeg skrev om i en tidligere blogg, viser seg nå å være en Red Snapper. Den var fornærmet over å bli kalt en syk tunfisk men fornøyd når vi valgte å spise den. Halv pris på maten i den gaten vs andre restauranter gjør jo også folk happy. 

Ellers kan jeg nevne at mitt store prosjekt, sandaler uten sokker, fikk en ekstra boost etter besøket på Darwin senteret her. De driver jo mye med forskning og utvikling så jeg kan jo ikke være dårligere. Så mitt evolusjons inspirerte prosjekt er nå i ferd med å nå en konklusjon, om enn ikke helt klart og entydig, at det er mulig, gitt visse forutsetninger, å gå i sandaler uten sokker.

Hotelloppholdet vårt er over og vi er tilbake i fantastiske Sana. Store dønninger fra havet siger innover mot land og blir større ettersom det blir grunnere og det ender opp med å bli mye gynging ombord. Tar bare litt tid til å bli vant til. Det er bl.a. vanskelig å sove på siden. Da må man nemlig holde balansen, bare prøv. På magen eller på ryggen, da ruller man ingen steder (om man ikke har en veldig stor mage eller rumpe da - som i tillegg er harde og ikke store og flyter utover for da ligger man stødig). Dette blir vi fort vant til. 

Knut, Astrid og Øystein har nå reist hjem, snufs, og Knut har kommet ombord, hurra. Ja, det er en annen Knut. Knut Johan, en svært så hyggelig kar med lang fartstid på alle Sana skutene. Christian har også kommet til Galapagos, familien er med så de koser seg på hotell enn så lenge. Vi hadde en kjempehyggelig middag med de i går kveld. Iguaner, sjøløver og masse andre dyr surrer rundt oss mens vi spiser god sjømat. Kan ikke huske sist vi spiste kjøtt. Våre mager har det veldig bra. Hurra. 

Og med disse kloke happy hour ord, avsluttes dagens blogg.