Vi trodde Leif og Magdalena hadde surret litt med Tanger og Tananger der de kom tuslandes på brygga i SHORTS. Varmeapparatet i

Capraia ble satt på umiddelbart slik at overgangen ikke skulle bli for stor. De kommer jo stort sett rett fra de sydlige strøk med 30 graders varme. Herlig å få de om bord. Latter og en god prat med et lite glass med sprudlende saft. Skippern setter spesielt stor pris på å få flere båtfolk om bord igjen slik at det blir litt avlastning på navigering og seiling (som ikke er Katarinas yndlings hobbyer). Herlig.

Tananger er ikke et spesielt sjarmerende sted, men et praktisk sted for å få på folk om bord. Til Tanangers forsvar må det sies at vi gikk ikke en lang tur i regnet som bare strømmet ned non-stop. Nesten ikke et menneske å se bortsett fra en hyggelig gubbe som knakket på skutesiden ut på kvelden. «Har dere betalt havneavgiften», og det hadde vi. «Ja, seilfolk pleier alltid å betale mens det er noe helt annerledes med motorbåt folket, de prøver alltid å lure seg unna» kunne han berette. Merkelig. Ildsjeler jobber i båtforeninger og gjør det mulig for oss besøkende å få en gjesteplass. De fortjener jammen å få et lite bidrag til båtforeningens kasse slik at de har litt til maling, en skrutrekker eller to og kanskje en liten sommerfest i ly for regn og vind.

Vi kastet loss kl 0900 for å gi oss i kast med det veldig beryktede Jærens rev. Flott seilas ned til revet som vi rundet galant og fortsatte med vinden i ryggen i retning Egersund. Bølgehøyden var meldt til 3 meter og det var det, litt krydret av noen 4 metere og de kom fra alle retninger samtidig, men ingen dramatikk. Capraia danset lett på bølgene. Ikke noe å klage over, bare nyte. Hvorfor bølgene ikke kan bli enige og komme fra den samme retningen vites ikke, men det er jo ferietid og kanskje noen av bølgene vil nordpå og noen vil sydpå for å få mest mulig ut av bølgeferien sin.

Når vi etter hvert fikk vinden rett bakfra kunne vi ha ønsket oss litt mere vind. Det blåste 6-8 sm og i så stor sjø er det bedre med et par sekunder mer for å få mere trykk i seilene og dermed mere stabilitet, men med litt skjæring gikk det helt supert og vi kom flott i havn i Egersund kl 1530 etter 42 NM mil. En flott dag på havet men en meget eksotisk lunsj som Katarina vartet opp med på tross av bølgene som gjorde det ekstra morsomt å jobbe under dekk.  

Egersund er en veldig sjarmerende liten by med masser av gamle og flotte trebygninger og trange gater, men igjen, hvor er alle folk. Det er nesten ingen å se. Spøkelsesby igjen. De samler seg vel i Kragerø og Lyngør og slike steder hvor de kan nyte av kø-livet og tjas og mas og stå i kø for å komme inn på puber og restauranter og lokale interiørbutikker med varer fra Kina med norske flagg på. Her er det mye fred og ro. Her husker man nesten alle man har sett, men byen er for stor til at man stopper og prater med hverandre.

Det renner ut en elv i byen. Der så vi et artig syn. Tre måker fløy opp i elven og surfet ned i strømmen og så fløy de opp igjen og surfet ned igjen. De var sikkert på ferie også synes nok at konkurransen om maten i havnene i sørlandsbyene ble for masete. Deilig å ha en elv helt for seg selv.

De neste 4 dagene er det meldt kraftige østlige vinder og det er ikke innertier nå som vi skal seile østover. Det er imidlertid et lite vindu i natt så det blir nok avgang kl 0500 i morgen tidlig for å unngå den kraftige østlige vinden når vi runder Lindesnes.

Det har blitt deilig vær, solen skinner, shortsen er på og en forhåpentligvis deilig fiskesuppe er på vei. Livet leker og med denne solfylte avslutning er det slutt på dagens blogg.