Blogg 34 - Dag 5 - til akkarens minne

Når dere leser denne bloggens så betyr det at vi har fått igjen internet. Charlotte kommer nå til å legge ut to blogger om dagen om hun kan inntil vi har fått ut alle blogger som er skrevet mens vi har vært i internettets skyggeland. 

Stakkars Akkar. Den er død, svøpt omsorgsfullt inn i  par ark fra tørkerullen. Det er en fin kvalitet på tørkerullen så det er en verdig innpakning. Den er begravet i havet. Bakgrunnshistorien er spesiell. Helt uvisst av hvilken grunn, klarte akkaren, stakkaren, eller rakkaren å hoppe ombord i Sana og i et siste forsøk på å komme tilbake til havet bommet den og satte kursen ned mot salongen. Den lå og sprellet på øverste trappetrinn. Det burde være umulig å komme seg dit for en akkar, men stakkaren klarte det han (eller hun - klarte ikke å kjønnsbestemme den. Litt grisete kan du si og kanskje ikke så interessant heller). 

Vi har nå passert Stillebeltet eller The Doldrums som det heter. Det er et stort havstrekke som er kjent for lite eller ingen vind. Seilere gruet seg alltid til dette i gamle dager (og konkuranseseilere i dag også). Ligge på havet uten motor, ingen vind, varmt, rulle i bølgene - no fun. Vi fikk også lite vind. Langt ute på Stillehavet og vindmåleren viser 0,0 s/m. Det er spesielt. Men vi har Volvo Penta med 300 hk så vi puslet oss gjennom Stillebeltet i overdrive. Stillebeltet ligger mellom 5 grader nord og 5 grader sør. Det er forøvrig også mye skydannelse i Stillebeltet. Det er gode forklaringer på dette, men de husker jeg ikke. Så nå vet dere det. Det kan være hyggelig å snakke om i selskapslivet det tenker jeg. 

Til alle fugleelskere, det har igjen landet en fugl på skuta. Det er i og for seg greit, men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan sitte på ripa med rompa ut istedenfor med rompa inn. Da hadde skiten gått i sjøen istedenfor på dekk. Jeg har prøvd å snakke til den, men norsk forstår den ikke så mye av den fuglen der. Hva slags fugl det er vites ikke. Den kom i mørket og det er mørkt enda (sitter på nattevakt og skriver). Men den er stor og har vinger så det er i hvertfall en fugl. 

Siste døgn har vi seilt litt i underkant av 190 NM mil. Nesten 8 knop i snitt. Det er veldig bra det. Sana lever i sitt ess. Nydelig slør. Hun danser lett og lekende på bølgene og frakter oss mykt og behagelig i retning av Hiva Oa og Marquesas. I skrivende stund er det ca 2350 NM igjen. Det er jo mindre enn å krysse Atlanterhavet det så da er det ikke så langt igjen. 

Brød. Vi spiser brød. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk for mange av dere svært intelligente og smarte venner at vi spiser brød. Men vi spiser fersk brød. Den satt den tenker jeg.  Melblanding fra Norge, økologisk tør jeg be. Deigen settes av nattevakten fra 03:30 og vakten som kommer på kl 06:00 setter brødet i ovnen og alle vi andre som kommer til frokost litt senere får ferskt grovbrød fra Norge. Hurra. 

Og med dette hurrarop avsluttes dagens blogg.