Kjære venner,

Det er ikke så ofte jeg går tom for ord men det er jeg nå (og det er kanskje litt dumt når man skriver blogg). Men jeg skal forklare hvorfor. Vi kastet loss fra Brønnøysund litt sent i dag, ca kl 10:30. Det nye mannskapet er ikke akkurat morgenfugler, men latteren satt løst sent i går kveld. Men det er ikke derfor jeg er tom for ord. Vi tuslet først litt med Jonas for å kjenne litt på vinden. Storseilet kom etter hvert opp med et rev og fokk. Vi seilte nydelig av gårde i 7+ knop i nesten flatt vann og i strålende solskinn. For første gang på turen hadde i hvert fall ikke jeg ullundertøy på meg. Av naturlige grunner sjekket jeg ikke om Petter hadde det på seg og det er jo ikke passende å sjekke hva slags undertøy damene har på. Varmt og deilig etter Nord-Norsk standard m.a.o.

Til lunsj ble det ferske reker med tilbehør som vi kjøpte fra fiskebåten på brygga før vi reiste. Etter to, tre timer kom vi til hva som må være indrefileten i Helgelands kysten. Absolutt helt fantastisk. Vi snek oss imellom holmer og skjær og tok ned storseilet slik at vi kunne seile der så lenge som mulig. Skled frem i 4 knop. Vakrere natur har ingen av oss sett. Helt fantastisk, i helt fantastisk vær og vind. Absolutt perfekt.

Vi fant ut at vi skulle ligge på svai, fant en nydelig lagune (Hjartøya basert på et hint fra Prikken igjen) med storslagen utsikt til de syv søstre. Vi ligger på 17 meters dyp med nesten 80 meter kjetting ute. Men rett før vi kom dit innså vi at vi ikke hadde tenkt på middag så da måtte det jo bli fisk. Vi fant en noenlunde passende grunne og begynte. Vi ble litt skeptiske og utålmodige etter vært (les 5 minutter), vi hadde ikke fått noe annet enn en liten uer og en torsk som ikke var nok til oss. Storsei ville vi ha. Men tålmodighet betaler seg. Smakk, så satt det to sei på drøye 3 kg på kroken og skippern (meg, tror jeg) laget skinn og benfrie fileter og nå lager Katarina saus av rekeskall og mye annet godt.

Petter og jeg kunne ikke dy oss, det ble en dukkert i mildt sagt friskt vann. Så rent, men akk, så kaldt. 12 grader her i lagunen.  Nå er det shorts og bar overkropp og middag i solskinnet (med litt Champagne). Glemte for øvrig å nevne at vi ble invitert om bord i den tidligere nevnte Fleming 75 på omvisning før vi kastet loss i dag. For et skip! Motorbåt med Capraia kvalitet men dobbelt så stor.

Så dette oppsummerer dagen vår så langt og om ikke en slik dag gjør en tom for ord så vet ikke jeg. Så derfor blir det ingen blogg i dag….. Nå sier Katarina at jeg må steke fisken så her slutter den bloggen som jeg ikke har skrevet siden jeg er tom for ord.