For en deilig dag på havet. 55 nm (Nautiske Mil) i litt stille vind, en del passe vind, flott seiling, litt motor, fisking (alt for kort og med for mye fisk) og fin havn. Vi ha gått fra Tranøy til Kjerringøy. Det er litt forvirrende at det heter Kjerringøy som også vår favoritthavn i Sverige heter, men vi hørte jo på dialekten at det ikke var der vi var selv om Katarina protesterte litt. Hun har fremdeles ikke vent seg til sine nye briller og at Norge ikke er en del av Sverige lenger.  

Vi hadde mye store, myke dønninger i dag. Det er som å sitte i en myk lenestol og bli rugget forsiktig frem og tilbake. Savnet bare litt hodemassage, men det fikk jeg altså ikke. Sikkert fordi det er upraktisk når man har på seg ull lue, caps og hette. Det blir litt styrete å finne fram til mitt blonde, fyldige og krøllet hår da. Kanskje en annen dag.

Igjen, masser av nydelig natur. Jeg tror nesten vi har blitt litt mette på store fjell med snø på, men nå er vi på vei sydover og da blir det vel flere store fjell men med litt mindre snø etter hvert (håper i hvert fall Katarina).  Vi gikk også i dag igjennom områder med millioner av øyer hvor man har lyst til å padle, men det hadde vi ikke tid til. Arne og Nina skal mønstre på i Bodø på fredag og da er det jo greit at vi er der når de kommer selv om Bodø kanskje er et hyggelig sted. Og vi gleder oss til å få de om bord.

Kjerringøy er kjent for å ha vært et gammelt handelssted og for flott hvite strender. Vi besøke stenbakeriet og det gamle handelstedet etter middag og det var faktisk veldig imponerende. De gamle handelsmennene (og deres fruer) levde veldig bra på den tiden. Sekretærer (eller hva de nå het den gangen), hushjelp, vaske hjelp, kokke(r), gartnere, sjafører (eller kusker), budeier, gårdsjenter, melkedamer, ostedamer, frisører, bakere og sikkert noen jeg har glemt, hadde de den gangen. Nå må vi sende skriftlig søknad til staten om å være så snill å få en liten Au Pair, mens NAV spyr ut penger til arbeidsledige. Ja, ja, verden har gått fremover,  og med det er historietimen over..

Lofoten og de andre øyene der oppe er ikke spesielt tilpasset båtfolket og Katarina håper å finne en vaskemaskin snart. Jeg er ikke like bekymret bortsett fra når det gjelder mine ynglings sokker. Jeg har begynt å binde de fast i cockpit om natten slik at de ikke skal gå sin vei på egen hånd når føttene mine ikke passer på de. Det er jo ikke helt akseptabelt å la føttene passe på sokkene om natten selv om ingen liker kalde føtter. Når morgenen kommer, er det bare å slippe på knutene (pålestikk), holde de godt inntil de sitter på føttene og så få føttene ned i seilerstøvlene og knyte godt igjen. Da er det ingen som plages. Så skjønner ikke helt behovet for vaskemaskin. Jeg har et par reservesokker, men de har nok gått og gjemt seg. Sokkemytteri heter det tror jeg. De har nok fått beskjed fra at de andre sokkene om at det er tryggest å gjemme seg. Jeg prøvde å legge ved et bilde av sokkene, men virusfilteret nektet å overføre filen siden den mente filen kunne være virusinfisert.

Dagens høydepunkt ble når vi oppdaget at båten innenfor var fra Halden, dialekten ble automatisk slått på og vi fikk snakket om viktige ting som Kaken (Saugbruksforeningen), min gamle bestefar, buss selskapet hans, bilfirmaet hans og andre nyttige ting. Katarina gikk og tok en høneblund i mellomtiden. Aner ikke hvor ordet høneblund kommer ifra forøvrig. Ordet høne blir jo brukt om så mangt og nå skal vi jo begynne å spise de også (når de har verpet fra seg). Men høne er jo godt, så det går nok bra.

Og med disse underfundige ord er dagens blogg over.

PS ! jeg har også i dag tatt i bruk GoPro og prøver å laste opp en video slik at jeg kan få en link i bloggen. Det står at det er ca 150 dager igjen før den er lastet opp så da får dere se den før jul. Hurra for ICE.