Blogg 43 - Dag 14 - Der satt den. 

I skrivende stund går vi over en skikkelig grunne. Men vi er steintøffe og reagerer ikke på det i det hele tatt. Det har sine naturlige årsaker. Grunnen er på 2101 meter. Det er grunt det sett i forhold til dybdene rundt som er 4000 meter. M.a.o. en underjordisk fjelltopp på ca 1900 meter. Coolt. Synd at det er få fisker som lever så dypt ellers kunne de ha mange sportslige ting på programmet rundt det fjellet. 

Vi har hatt 4 solide bitt på kroken de siste dagene. Ingen fisk ombord så idag gikk jeg til det drastiske skrittet å skifte krok på den nye fine innkjøpte sluken. Jeg tror fiskene likte den opprinnelige kroken veldig godt for de klarte å lure seg unna med kun et lite sår i munnviken. Av samme årsak likte jeg den kroken ikke og fikk endret til en tøffere krok og dæven døtte, der satt den gitt. Et skikkelig napp. En intens kamp hvor skippern reduserte seilføring og fart og andre forberedte kleppen og halesnøret og kamera og tunfisken skle opp på siden av skuta etter mye sluring og ut og inn. Kleppen satt og fisken kom ombord. En 12 kg flott tunfisk! Nå blir det sashimi til lunsj og tunfisk til middag flere dager fremover. Hurra. Og æsj, for nå blir det vel ikke til at vi kan fiske på en stund. 

Har dere noen gang sett en person liggende på rygg på dekk på en seilbåt med en kikkert  for tilsynelatende å studere himmelen igjennom en kikkert. Merkelig skue, ser han/hun etter vinden mon tro, skyformasjoner eller er det noen fugler på  gang, regnvær, en religiøs kar som ser etter Gud ? Nei, da, det er kun en seiler som bruker kikkerten for å foreta en rigg sjekk. 

For den uinnvidde er riggen pinnen i midten av båten som holdes oppe av noen vaiere eller stålrør (Rod). Det henger noen kilometer med hyssing inne i masten og på utsiden av masten og alt holdes sammen av store skruer, muttere, spleiser, knuter eller andre dingsebomser. Det er greit at alt dette er helt i orden for at riggen skal stå oppreist og seilene ikke falle i vannet. Faller seilene i vannet blir nemlig fremdriften ikke noe særlig å skrive hjem om for å si det sånn og da er det kjedelig å ha seilbåt. Man kan rett og slett bli lei seg. 

Så derfor ligger vi på ryggen og studerer alle detaljene på riggen for å se etter om noe har blitt slitt eller om det er annen skade slik at vi kan finne ut om riggen har lyst til å falle før den gjør det. Riggsjekken er gjennomført idag liggende på ryggen. Så nå vet dere det. Riggsjekk kan nå legges til på listen over alle de hyggelig tingene dere kan gjøre liggende på ryggen. En grei avveksling fra hjemmekontorets strabasiøse plikter. Kos dokk i heimen.

Ellers har det ikke skjedd så mye ombord i Sana idag. Vi seiler fremdeles mot mål i god fart, d.v.s. vi skjærer for å holde farten oppe og jibber et par ganger om dagen. I skrivende stund har vi 570 NM igjen. Barneskirenn. Bare noen dager til så er vi der. 570 NM er vel ca det samme som å seile tur / retur Oslo / Kristiansand to ganger. Det ornær sæ.

Som tidligere nevnt er dette et rally, en vennskapelig konkurranse (jeg er litt usikker på hva en ikke vennskapelig seilekonkuranse er, men hva vet vel jeg). Vi er ikke veldig opptatt av konkurransen ombord (veldig uvant for skribenten) men vi gjør det veldig bra. Vi ligger på 3 plass av enskrogsbåtene. Da har vi noen og tyve båter bak oss. Vi har seilt veldig bra. Hurra. 

Imorgen er det meldt veldig lite vind. Det er ikke innertier for Sana som veier 44 tonn, men værmeldinger har vært feil tidligere....

Og med disse feilaktige ord, avsluttes dagens blogg.