Blogg 27 - Hårpynt. Vi lever som tidligere nevnt, som besøkere i dyrenes verden. Det har blitt veldig naturlig etter hvert, men det kan gå en smule for langt. En liten øgle syntes nok min hårmanke så veldig fristende ut. Ferdig laget rede, litt tuster rundt om kring og ingen ting i midten. Derfor er det jo naturlig at den slapp seg ned fra en bjelke i baren og begynte å sjekke redet. Eieren av skallen, undertegnede, ble altså ikke like begeistret og uten å ha brukt så veldig lang tid på å fundere over hva slags innflytter som hadde lyst til å innta redet, kvittet jeg meg med dyret. Det begynte å lete etter en passende redeplass på gulvet i steden. Etter nærmere ettertanke, kunne kanskje litt gjødsel, som sikkert hadde lagt seg på hodebunnen om øglen hadde fått bli der over tid, fått håret midt på til å vokse litt igjen. På den annen side er det ikke sikkert at Katarina hadde satt stor pris på å ha et øglerede ved siden av seg på hodeputen så det får bli med tanken. 

Man skal ikke ta ting for gitt. Jeg mener å huske at jeg skrev om en Svensk båt som også er med på WARC som fikk motorproblemer i Panama. Volvo Pentaeen ville ikke starte. De ligger der fremdeles 5 uker senere.  I Shelter Bay, som er «in the middle of nowhere». 3 ganger har de fått deler, tre ganger har de prøvd å reparere og har fremdeles ikke motor som fungerer. Noe saltvann har antagelig lurt seg bakveien inn i motoren. Mannskapet som skulle gå igjennom Panama kanalen for så besøke Panama City og seile til Galapagos kom hit med fly for å kunne se litt mer en havnen i Shelter Bay på turen og får således benyttet flybillettene de hadde herifra og hjem til Sverige. Små ting kan sette stopper for store planer. Her skal man ikke ta noe for gitt. Vi lever tildels i høyteknologiske vidundere i et veldig tøft klima og godt vedlikehold er svært viktig. Vi er veldig takknemlige for at alt fungerer, i og med, den flotte damen og skuta Sana.

Det går i sjømat. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg spiste kjøtt, bortsett fra salt pølse til frokost. Det er fisk og sjømat det går i hele tiden. Nydelig. Vi har 300 porsjoner med middag ombord nå. Det er for det meste kjøtt. Tanken er at vi skal fylle opp med fisk under veis. Fiskeutstyret er nå oppgradert, pusset og justert. 

Etter litt klargjøring og småreparasjoner ble det en taxibåt til Finch Bay Hotel hvor vi leier solstoler. Samme luksussted som Katarina var på for et par dager siden. Fine håndklær, kald sorbet og kalde kluter passer godt sammen med varme kropper og flotte omgivelser. Vi liker oss her. Litt vanskelig å forstå hvorfor, men etter noen grundige grublinger og interne diskusjoner kom vi fram til den svært så oppsiktsvekkende konklusjonen at det er forunderlig hvor lett man kan vende seg til luksus. Kanskje vi kan skrive en avhandling om dette. Men da må vi jo teste det å leve mye i luksus først. Vi får tenke på saken. 

Og med disse utrolig nyttige forskningsresultatene avsluttes dagens tullete blogg.