Blogg 38 - Dag 9 - Feiring. Det ble åpnet en flaske Champagne midt på dagen idag. En Bollinger tør jeg be. En av mine favoritt champagner. Selvom vi ikke drikker alkohol på turen finnes det visse anledninger som bare må markeres. Vi har tilbakelagt over halvparten av overfarten. 1499 NM igjen. Dette er dag 9 men vi har seilt i 8 døgn. Ja skjønner at den logikken var litt vanskelig. Jeg har grublet på den selv i flere dager.

Corona, vi fikk en satelitt telefon i dag og fikk en oppdatering på Corona. Kjære mor og Jan og Ingrid (foreldre), nei det er ingen smittefare her ute på havet. Ja, fiskene vi fisker og spiser kan ha svømt helt ifra Kina, men fiskene får ikke influensa. Jeg har ihvertfall aldri sett eller hørt en fisk nyse eller sett en som har pusset nesen og skulle vi se en lover vi å ikke spise den.  

Vi har kun sett to skip på lang avstand de siste 6 dagene og selv om smitten er luftbåren og eventuelt noen er syke ombord i de skipene er det grenser for hvor luftbårne de kan være. Vi regner med at de ikke har vinger.  Imidlertid, ønsker vi å være veldige forsiktige. I solidaritet med dere der hjemme kunne vi jo vurdere å stenge alle barnehager og skoler ombord selv om det ikke berører noen av oss. Kollektiv transport kunne jo kanskje også bli forbudt så lenge vi er underveis og siden dette heller ikke berører noen av oss kan forslaget kanskje vurderes. 

Spøk til side, vi har fått Internett idag og selvom nettet er tregt, siger det inn alt som gjøres i forbindelse med Corona viruset. Alle nordmenn oppfordres til å reise hjem så fort som mulig har vi hørt. Det er ikke så lett når det er mer enn en uke frem til Franske Polynesia. Kan vi risikere at all flygning har stoppet og at vi blir strandet i en bukt i Marquesas eller Tahiti? Og hva skjer når vi kommer dit? Vi har jo allerede vært i «karantene» i mer enn to uker. Nå ja, det blir morgendagens morsomheter. 

Appropos fisk. En flott tunfisk kom seg vel ombord i skuta idag. Ferdig filetert og renset ligger den nå og venter på å bli servert i sin fineste stas til middag i morgen. Nam. Nei, den fileterte ikke seg selv. Lang trening fra Nord Norge og torskefiletering i sommerferiene kom til sin rett. 

Det viktigste temaet ombord er vind. Den blåser fremdeles, men den var særdeles kranglete i går. Vi seilte sakte og i feil retning. Det retter seg litt etterhvert og det ble en fin seildag. Ingen seilskift enda. Nå i skrivende stund, blåser den helt feil igjen. Vi er mange grader vekk fra ideell kurs. Det blir seil skifte når resten av mannskapet står opp og lyset hjelper oss til å sette vårt Blue water runner seil. 

Seiling med en så stor og fin skute som Sana blir pushbutton seiling. «Nå rever vi storseilet»; seks trykk på autopiloten a 10 grader hver, push elektrisk storseilsfurler og outhaul samtidig til passe reving og så trykk på autopiloten 6 ganger tilbake. Tror ingen ombord merket at vi revet og styrmann blir neppe utslitt eller stresset etter å trykke på knappene. Det var dagens seiljustering. Pushbutton sailing. Nå har vi prøvd det også. Ingen som skriker «dra i den tampen og slipp den tampen, nei ikke den, den røde, nei den røde sier jeg». Katarina liker pushbutton seiling. Hun liker ikke å dra i snører, og det har ingen ting med fargen på de å gjøre.  Vanskelig å forstå at man ikke synes det er morsomt med masse tau i ulik farge. Forstå det de som kan. 

Overskyet hele dagen, og det er deilig. Ikke for varmt, Nå på kvelden er det nydelig vær. Blir nok en flott solnedgang. Og det ble det. Se bildet

Og med disse solfylte ord, avsluttes dagens blogg.