Blogg 41 - dag 12 - ubuden gjest i senga. 

Vinden er tydligvis fornøyd med å ha blitt kvitt Blue Water runner seilet som har spjæret og har i siste døgn blåst bra for oss. Grov sjø, mye rulling, Katarina har fått noen blåmerker men god framdrift. Rundt 175 nautiske på et døgn. Vinden er litt platt for å få full fart. 

Ubuden gjest i senga. Og som lukter fryktelig vondt. Det er liksom ikke det man drømmer søtt om. Og nei, det var ikke jeg eller andre som gikk i søvne på leting etter et sted å tømme blæren (det overlater vi til Petter som har lang trening i dette.) Det er nemlig ikke anbefalelsesverdig i en båt, (selv ikke for Petter og han er ikke ombord). Det kan fort bli litt for dypt og vått, spesielt med tanke på at vi ikke sover med vest om natten. Vi sover ikke med vest om dagen heller for den sakens skyld, men da er det også mindre sannsynlig at vi går i søvne om det ikke har vært en lang nattevakt da. 

Nei, midt på natten og helt uten vest, men med vinger, flyr en flyvefisk frekt inn i igjennom luka midt på dekk og rett på låret til Knut som sover sin skjønneste Tornerose søvn i køya si. En kos på låret kan jo være hyggelig i en Tornerosesøvn men ikke i dette tilfellet vil vi tro. Etter å ha våknet brått, og ha forstått, at det ikke var mora til Tornerose som hadde slått, ble det en liten brytekamp med flyvefisker som Knut vant og fisken forsvant, ut av luka, antagelig slukøra, ut i havet igjen. 

En annen flyvefisk ønsket å bombardere skribenten men hadde oversett at det er sprayhood vinduer i glass på Sana så den smalt i vinduet og så over hodet mitt og på dekk før den ble hivd på havet og vekk.

Karlsvogna og Nordstjernen og alle de andre stjernene finns jaggu her også gitt. Nå har vi reist så langt men så ser vi bare den samme nattehimmelen som vi ser fra hytta i Eggedal. For en liten gutt fra Halden og en Svenske er det mye å ta innover seg, men får vel tak i det om en stund får vi håpe. Og siden månen også er her er det kanskje ikke så rart. Vi ser de i hvert fall veldig godt ettersom det har vært et par netter med skyfri himmel og stjerner så klare og flotte som det kan få blitt.  

Vi har nå under 1/3 del igjen før vi kommer til Hiva Oa på Marquesas. M.a.o. mindre enn en Lofoten igjen. Oslo til Lofoten langs kysten er ca 1000 NM og i skrivende stund har vi 940 NM igjen. Ikke dårlig det. Feiret med boller og brus som seg hør og bør. Værmeldingen indikerer mindre vind etter hvert så vi har nok en god del dager igjen allikevel og vi har ikke mere bolledeig igjen. 

Og med disse feirende ord, avsluttes dagens blogg.