Sommerfesten deres er jo noe helt spesielt så vi begynte planlegging i Januarog kastet loss fra Dronningen 25 mai kl 11:47 for å være helt sikre på å finne frem i tide. Og denne flotte eiendommen burde jo ikke være så vanskelig å finne. Seile sydover, se til Styrbord av og til, og når vi ser Jomfruland er det bare å ta til høyre og seile til det butter og da er vi i nærheten. 

Og vi seilte og vi seilte mens vi så ivrig så til styrbord, men vi så ikke Jomfruland, så vi svingte ikke til høyre, men vi er jo ikke dumme, så når vi kom til Lofoten skjønte vi at vi kanskje hadde seilt litt for langt så da snudde vi, og etter en litt lenger og komplisert diskusjon kom vi til den konklusjonen at vi nå måtte vi speide etter Jomfruland til babord for deretter å svinge til venstre. 

Vi lagde til og med en vaktordning, for en person kan jo ikke se til venstre hele tiden, om man ikke er venstre politiker da, for da får man så veldig vondt i nakken og det liker ikke nakken så vi byttet på å se til babord hele tiden.

Men vi så ikke noe land med jomfruer, og vi er jo ikke dumme, så vi skjønte jo at vi hadde mistet Jomfruland nok en gang når vi kom tilbake til Dronningen igjen, for hun er jo ingen jomfru. Kongen har jo beviselig rotet litt der. 

Så da ble det Google Maps og Audi da, og Audien var helt henrykt etter å ha bært innelåst i et lite bilkått i to måneder mens vi hadde lett etter Jomfruer. Hadde vi vært atten igjen hadde jeg nok funnet et land med Jomfruer svingades fort og Audien er jo ikke så gammel så den fant fram og hele kroppen fryder seg. 

Beina synes det er greit å få litt fast grunn å stå på, knærne knirker litt mindre, bortsett fra da vi fikk fornøyelsen av å prøve den familievennlige båten til Snorre som suser fremover som en stein som noen barn har kastet på vannet for å se hvor mange sprett de klarer. 

Og så kommer magen og ganen da, og magen og ganen gleder seg som barn som skal på Tivoli og spise sukkerspinn. Først kommer det grillede pølser som smakssansene nyter og som magen aksepterer, ikke noe Gilde her nei, ekte saker. Og så kom middagen da, oj,oj,oj smaksløkene svirrer rundt i stor lykke som danserne på Nyttårskonserten i Wien, for vin har vi her også, nydelig vin, Puligny Montrachet om jeg tør be. Magen storkoser seg også, en herlig blanding av sund og god mat som kan bearbeides i fred og ro. Magen og ganen elsker vin og skriker etter mere, men hjernen er ikke helt enig og protesterer litt, men det som er fint, er at når magen og ganen har fått lurt ned noen slurker, blir hjernen mindre og mindre motvillig og aksepterer at det flyter fritt, så det bare en litt vanskelig start og når hjernen dagen etter oppdager at den har blitt lurt nok en gang er det for sent, som vanlig. Neste gang skal jeg huske det.....

Og så hyggelig mennesker da, en herlig blanding av unge vakre damer som smiler, ler og skinner i sine vakre klenninger som svaner i Svanesjøen, selvom kanskje ikke alle er jomfruer fra Jomfruland. Men danse som i Wien med litt vin innabords, det kan de, men det får vi sikkert se senere i kveld. Og så de kjekke, brave karer med svulmende brystkassen, store muskler og spreke ben selv om de har gjort gode forsøk på å skjule de for ikke skryte for mye da. 

Denne fantastiske ansamlinger med helt perfekte mennesker blir så loset inn i Kari og Dagfinns lekre skute slik at vi kan la alle turistene i Kragerø få beundre denne flotte og litt fnisende ansamling av venner som er en smule påvirket av litt doping fra kjøleskapet ombord, men det blir ingen rettsak av det denne gangen. Tusen takk! 

Kjære Lise-Beth og Snorre, dere er et helt fantastisk vertskap som passer på alle oss gjester som en Andemor som passer på andungene sine. Sørger for at vi alle har det supert, forer oss med den beste drikke og mat og har et åpent øye for alt og alle. Og jeg er sikker på at alle rundt bordet er med meg når jeg sier tusen hjertelig takk for at vi får komme og for alt dere har gjort for oss.

Og med disse ærbødige og takknemlige kommentarer avsluttes denne hilsenen. 

Skål.