Blogg 8 fra Panama til Las Perlas. Etter å ha toppet opp med diesel, kastet vi loss og kom oss avgårde. Litt motor i begynnelsen og deretter opp med seil i økende vind, på slør. Fiskesnøret ble slenkt ut, og Knut og undertegnede var svært så optimistiske og sikre på at fisken skulle bite men fisken var desverre ikke helt enig i det. Jeg prøvde å lokke til meg fisken ved å lage noen fine lyder, men konkluderte vel med at det er mer effektiv med kuer enn fisker. 

Vi tok en liten badestopp underveis. Ned med badeplatformen, på med badetøy og ut i vannet. Vår første dukkert i Stillehavet. En litt spesiell opplevelse. Når man bader fra båt i åpent have er det to ting som gjelder. Det skal alltid være en ombord som kan håndtere båten. Det er litt kjedelig om det kommer et lite vindpust og båten finner det for godt å stikke av fra sine beboere. Det har desverre hendt med det resultatet at alle druknet bortsett fra båten som overlevde. Om båten var lei seg eller ikke vites ikke.

Det andre er at man henger ut en fender i en lang snor som sleper etter båten. Den kan man holde tak i dersom man ikke svømmer fort nok. En båt på havet ligger aldri stille, bortsett fra når du ønsker å seile fort.... 

Vi kom inn til en av de første øyene i Las Perlas, Contadora, i god tid før solnedgang, kastet anker og la oss fint på svai. Etter litt prat med nabobåter (på VHF), gikk vi i jolla, kjørte inn til stranden og gikk hundre meter opp til en flott strandrestaurant. De eneste på bukta. Nydelig mat, fersk fisk og hummer og hyggelig stemning med bruset av bølgene i bakgrunn. 

Las Perlas er egentlig en øygruppe som består av mange små øyer innenfor et lite område. Øyene er blant annet kjent for sine dyktige perledykkere som dykker fritdykk, men her må jeg grave litt mere i historien så det får bli til morgendagens blogg. 

Og med disse oppløftende ord, avsluttes dagens blogg.