I dag har vi vært på slakteriet med Capraia, men mer om det senere i bloggen. Vi kastet loss kl 10:00 fra Bekkjarvik i greit vær som ble pent vær og senere greit vær igjen. Først litt motor og så endelig, nydelig seiling på kryss i flere timer. Åh så herlig. Ingen motordur før vi tok siste strekket ut til Espevær med hjelp av Jonas.

Men jeg må ikke glemme to viktige ting. Det første er å offentlig be pent om unnskyldning til Katarina som har vært dødelige fornærmet både i går kveld og i dag over at jeg insinuerer at hun sliter med styrbord og babord. Det er høyre og venstre hun sliter med (men bare av og til).

Det andre jeg ikke må glemme er at vi bestemte oss for å prøve Bekkjarvik Gjestgiveri. Ingen andre restauranter vi har besøkt på turen er i nærheten av denne fantastiske maten vi fikk servert her. Glem Klokkergården og alt annet vi har nevnt. Det er to kokker her som er Norges mestre og har fått hedersanvisning i Lyon og masse annet staselig og de er også nevnt i Michelin guiden. Toppers mat. Helt i særegen klasse. Til og med en servitør som vet hva og hvordan han skal gjøre jobben sin.

Vi skilte oss litt ut på brygga ettersom vi hadde pyntet oss for anledningen. Vi måtte gå kanossagang mellom alle de blåblomstrete campingbordene og gul og blå stripete plaststolene (på salg rett over grensen fra Svinesund) og hunder og katter med og uten flytevester med bærehåndtak på ryggen og griller som svei svinekoteletter og alskens rariteter gratinert med boksmat, sennep og ketchup. Til og med en stor bløtkake var det noen som hadde laget. De delte den ut til massene mens de skrålte «gratulere med dagen».  Usikker på om det var noen som hadde bursdagen sin, men en eller annen hadde sikkert en venn på FB med bursdag som de kunne feire på brygga.  Men de smilte og lo og hadde det morsomt og hyggelig. Det er ikke så mye som skal til med hyggelige mennesker på en brygge. Men vi skulle jo på fin restaurant så vi måtte ta på oss det litt overbærende, men høflige smilet som vi har lært av å se på «Solsidan», den Svenske TV serien fra finstrøket i Stockholm og nikke pent og si nei takk, men takk til bløtkake.  

Det observante øye vil se at vi tar korte dagsetapper nå. Ca 30 nm om dagen. For de uinnvidde betyr det daglige etapper som tilsvarer ca en seilas fra Smøgen til Strømstad pr dag. Den er noe ekstremt lang denne kysten vår. Masser av holmer og skjær og fyrlykter i dag også. Vi ser på de og nyter, men klarer ikke å absorbere noe særlig mere. Vi sliter med å holde rede på de snart 50 havnene som vi har vært innom.

Som nevnt tidligere i bloggen levde vi mye av livet på skrå idag, det var som om livet kom på rett kjøl igjen (i hvert fall for skippern). Mye motstrøm, men herlig fart i skuta og vann på dekk. Oj,oj,oj.

I skrivende stund har vi kommet frem til Espevær som ligger helt ute i havgapet. Her skal vi ri av et uvær med 13sm vind (skikkelig kuling) og mye regn i natt. Vi ankom sammen med en Franskmann og Capraia og den Franske skuta flørtet litt lett og bestemte seg for å være nære venner i natt så nå ligger vi utenpå hverandre på den brygga som ligger mest i le, men det gynger allerede godt og det uler i mastene. Lurer på hvordan vi kommer til å sove i natt.

Og så var det det med slakteriet da. Vi ligger nesten i / på slakteriet. 30 meter unna ligger det en liten privat brygge og der sto en ung kar med rifla stuet bort i et hjørne. På brygga hans hang det en sau som ikke lenger trenger å bekymre seg for uværet for å si det sånn. Den så ut til å bli filetert etter alle kunstens regler og den delen av kroppen som normalt bekymrer seg mest var nok allerede på vei til Voss for å bli smalahove, for det var ikke å se. 20 meter fra Capraia på den andre siden går det sau og beiter og med tanke på sauejakta som tydeligvis har startet tror jeg de burde gjemme seg litt i busker og kratt for han har nok flere kuler i magasinet den der karen. Men utrykket dum som en sau må jo komme fra et eller annet. Vi kommer til å spise i salongen og ikke cockpit i dag med tanke på at vi ligger midt i skuddlinja mellom slakteriet og det dumme slaktet som fremdeles beveger seg på 4 bein og med smalahove godt plantet på toppen.

Espevær er et koselig og idyllisk sted som vi ikke har fått vandret rundt på. Vi ligger på en liten øy på en forlatt brygge og må ha jolle for å komme over til den koselige delen. Å blåse opp jolla og ro over i kulingen og regnet ville vært litt hasardiøst, vi sykler ikke på vannet og kajakkene passer dårlig i dette været også. M.a.o. vi koser oss med god mat og franskmannen med hans fru som bor fast i båten (flere år) og tusler rundt i kalde strøk. Kanskje de er ettersøkt for noe i Frankrike? Eller kanskje får fruen litt for lett hetetokter? Hyggelige var de dog mot oss og vi mistenker de ikke for å være rømte terrorister og har derfor ikke varslet Kystvakten.

Ellers har vi ikke så mye mere å skrive om bortsett fra at vi er glade for at vi ikke er sauer selv om vi har mye ull på kroppen. Og med denne fårete kommentaren avsluttes dagens blogg.