Taxi plukket opp oss og et annet par, fra Ecuador, og så bar det avsted i 40 minutter. To andre taxier ankom og vi var plutselig 10. Bare ungdommer i 20 årene fra ulike latinamerikanske land, en bortskremt Sveitser (forelsket seg i en dame fra Costa Rica, forståelig det), og oss. Masser av uniformer og papirer, passnummer og navn (Katarina husket ikke passnummeret sitt så vi la inn en haug med flotte siffer og så får vi se hva som skjer - helt sikkert ingen ting). På med vester og ut i jolla med oss alle. 

Vi er på vei til et par flotte snorkesteder, skrivefeil, snorklesteder. Ombord i en liten motorbåt igjen, vi kastet loss fra bøya og ut på det åpne havet. Ut med fiskesnører og så dorget vi avgårde i 7-8 knop. Vi måtte få fisk om vi skulle få lunsj. Det tok litt tid men rett før vi kom fram bet det på en flott yellow fin tuna (den beste) og lykkelige ble det dratt inn til skutsiden og løftet ombord. Den hadde ikke hale. Selv de mest trege av oss skjønner at det er vanskelig for en tunfisk å svømme uten hale, så ikke noe motegrei der nei. 

En hai hadde angrepet fisken og takk en jafs av lunsjen vår mens den hang på kroken. 

Vi er nå helt fremme ved stedet hvor vi skal snorkle. Det er to måter å tolke haiangrepet på. 1. Nå har haien fått sin lunsj så nå er det trygt å dykke og 2. haien har fått en forrett og venter nå på hovedretten. Vi stemte for at vi trodde mest på den første og hoppet lykkelige over bord med masker, svømmeføtter og masser av solkrem som liksom skal tåle vann. 

Good news and bad news. Good news, for et fantastisk dyreliv under vann. Det er som å svømme i et akvarie. Vi så rokker, hai og masser av fisk vi ikke kan navnet på. Store stimer, små stimer og flotte farger. Et par sjøløver kom også på besøk. Jeg filmet og tok bilder med mitt GoPro kamera i et vanntett  kabinett som ikke var vanntett, så det gjenstår å se om jeg får lagt ved noen bilder. 

Bad News, Det var mye strøm, spesielt på det første dykket, så kondisen ble testet. Guiden slepte med seg en flytebøye og relativt raskt også en dame som hang seg på flytbøya (så bad news, ble good news) og deretter en stor kar og en stor dame. Det så ut som en taubåt som slepte med seg en liten flokk med flotte svaner og en tykk kar fra Ecuador. Guiden klarte det også, men da pustet og peste han litt også, nesten som en hval? Super kar. Svømte som en sel, fridykket 10 meter for jage ut en hai fra en hule og hjalp til overalt. 

For en gjeng med herlige ungdommer. Vi hadde det kjempehyggelig sammen, latter og glede og artige samtaler på Engelsk, Spansk og Fransk. Katarina bablet i vei på et udefinerbart språk, tror det var en blanding av Italiensk, Spansk og Svensk / Norsk. Men det så ut som om de forsto det meste hun sa.  Forstå det de som kan. Ungdommene tok veldig godt vare på oss og oversatte når nødvendig. 

Tunfisk lunsj, stekte grønnsaker, besøk på kanskje den flotteste stranden vi noen gang har vært på, Skilpadder som svømmer rundt, en hai som sirklet (siklet?) rundt og en liten tur med jolla inn i en lagune hvor småhaiene vokser opp og lærer seg å spise andre og andre som lærer seg til å fly i vannet (smårokker) og skilpadder som vil finne et sted å legge egg. For et dyreliv. 

Og deretter tilbake til havnen, på med vester for nå er det strenge menn og damer i uniformer som ser på oss. Kyss, klapp og klem og så bar det i retning hjem. 

En ivrig taxi sjafør overbeviste oss om at vi burde ta et par stopp på veien hjem for en liten nett sum av 500 kr delt på det unge paret fra Ecuador og oss. Et par kratere, noen spesielle trær, en underjordisk grotte og store skillepadder sto for tur. Det unge paret snakket godt engelsk (privatskole) og vi hadde