Lofoten dag 42 Blogg 40

Katarina og Hallstein på tur - Nå med SY Sana
Hallstein Moerk
Mon 3 Jul 2017 18:53

Kvelden i går ble kort ettersom vi kom sent i land, men vi rakk å ta en liten sightseeing rundt brygga, og se det, der kom det en kar tuslandes og han hadde fått i seg minst en femmer han også. Han eide fiskeværet og la ut om morfar og farfar og båtene deres som lå som blomster bedd i hagen pluss en hel del andre ting som vi ikke forsto. Det var ikke en utpreget Østfolds dialekt han brukte for å si det sånn. Ingen tvil om at vi har kommet til Trøndelag. En veldig trivelig kar var han, så det finnes altså hyggelige trøndere også langs kysten. På parkeringsplassen var det godt med tyske og tsjekkiske biler og han kunne bekrefte at det kommer masser av bobiler og andre biler fra disse landene vært år. Det har nå sakte og sikkert gått opp for oss at uten Tyskere hadde kyst Norge ikke eksistert. De finansierer mye moro. Vi skal hilse litt mindre slapt til de på sjøen heretter.

 

Når vi endelig klarte å komme oss unna den historiske utlegningen om Sætervågen og dets forfedre bar det tilbake i skuta for å tørke de svette ørene og komme oss i seng.

 

Morgenen kom med 10 sm og regn og 15 grader i salongen. Vi begynte å tvile sterkt på dagens plan som gikk ut på å gå innaskjærs et godt stykke sydover for deretter å ta den korteste veien over det beryktede Frohavet. Havet er kjent for å ha flere områder med noe av de tøffeste bølgene gamle Norge har å by på, men vi hadde jo lyst til å se øyriket på av Frøya så da må vi over et eller annet sted.

 

Vi kastet loss og fikk opp storseilet med et par rev. Vi så inn langs kysten og ut på Frohavet og Frohavet var fri for skyer mens «innaskjærs» hadde mye regn og med 1,2,3 var kursen lagt om og vi stakk likeså godt rett til havs og tar hele strekningen på 60 nautiske mil i det åpne Frohavet. Vinden var laber til frisk brisk aktenfor tvers så de burde jo gå veldig bra, og det har det gjort så langt. Vi er omtrent midt på Frohavet i skrivende stund.

 

Det er pølsevær i dag. Bølgene er krappe og ca 1 til 2 meter og hva er da mer naturlig enn  å grille pølser på grillen. De ruller jo frem og tilbake av seg selv så enklere kan det ikke bli bortsett fra når man skal åpne lokket og fange en. Det er en utfordring ganske likt det å skyte på løpende vilt på skytebanen. Pølsa må tas med klypa med en imponerende presisjon og hurtighet mens lokket er åpent ellers forsvinner den og alle de andre pølsene ut av grillen og ut på havet og dermed bort fra våre ganer på millisekunder. De andre utfordringen er å få tak i sennepen som står i kjøleskapet. God timing skal til for å åpne kjøleskap døra, identifisere sennepen og få den ut uten å få hele resten av kjøleskap innholdet i fanget. Men det gikk bra det også. Katarina prøvde å lage salat men så litt ut som Bambi på isen der hun danderte salatblader og tomater i byssa. Jeg tror ikke hun hadde så veldig mye matlyst heller for å si det sånn.

 

Vi så en seilbåt tidlig på morgenen ellers har det ikke vært noe liv å se bortsett fra 2 måker som kom på besøk for et par minutter siden. Jeg tror de heia på pølsene som prøvde å slippe unna. Men nå kom plutselig et av Norges stolteste skuter på besøk, Cristian Radich passerte oss på litt avstand, dessverre for motor, med kurs for Tromsø.

 

Det er lettskyet, pent vær, men ikke varmt. Jeg må ta en pause fra skrivingen for å varme hendene.

 

Og så er vi fremme. Det ble 60 nautiske mil i dag. Det betyr 145 nm på to dager. For landkrabber tilsvarer dette en distanse fra Oslo til Kristiansand eller fra Oslo til Gøteborg på to dager og det må innrømmes at vi er litt ør i hodet, men det blir sikkert klarere etter en øl eller to. Ingen båter på gjestebrygga heller. Helt tomt for folk over alt i dag.

 

Vi gikk til Mausund, men der var det ingen ledig gjestebrygge å finne og en kabel som hang 12 m opp i lufta og den hadde jeg ikke lyst til å krangle med. Vi hadde sikkert fått litt oppmerksomhet om vi hadde tatt den med masta, men jeg er ikke sikker på om det hadde hjulpet når det gjelder gjesteplass så dett var dett.

 

Vi gikk derfor videre til Aursøyan som hadde et flott bryggeanlegg. Det ligger helt i  havgapet og blir nok ikke et trivelig sted om det blåser NØ, men det skal det ikke gjøre så nå er det trivelig.  Ikke en eneste båt på de to store flytebryggene. Det ligger et hyggelig vertshus her som heter Den muntre matros så vi gikk inn for å se om det var noe å spise siden vi kom i havn først kl 19:30. Vi ble fortalt at det var lite på spisekartet siden vi ikke hadde bestilt på forhånd, men den mindre muntre matrosdamen av den litt runde, introverte og eldre sorten informert oss om at vi kunne få saltfiskballa eller Hyseballa. Jeg har hørt om torsketunge men at en hyse har baller har jeg ikke sett på tross av så mye fisk jeg har sløyet og filetert så der har jeg tydeligvis gått glipp av noe eller kanskje jeg bare har fått hunfisk.

 

Den mindre blide matrosdamen prøvde fortvilet å forklare på sin klare trønder dialekt til en måpende Svenske les Katarina) at baller ikke var baller, men baller, men de fant liksom ikke tonen. Katarina hadde derfor ikke spesielt lyst til å spise baller så da ble det koldt / varmt bord om bord med litt fisk og reker og ingen baller. Sjømat skal det være.

 

Og nå er maten klar så da får det være slutten på dagens blogg uten noen visdomsord på slutten.

 

 

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image