Oj, det var litt kjølig i salongen denne morgenen. 12 grader.  9-10 sm kald nordavind. 9 grader i lufta. Skal Nina virkelig bade i dag også? Og, ja da, uti skulle hun. Arne, med utsiktene til å bli neste James Bond i frisk minne, stupte uti og da var det jo dessverre ikke noe å lure på. Jeg tok korsets tegn og håpet at det ville gjøre meg sterk nok i troen til å kunne gå på vannet, men på tross av iherdige forsøk funket det dessverre ikke. Jeg sank som en sekk.  «Folk som sier at de liker å bade i kaldt vann» juger om andre ting også, ble jeg fortalt en gang. Katarina juger i hvert fall ikke om dette og lå i senga og lot som om hun sov under hele seansen og sto først opp når «faren er over signalet» gikk (les lyden av kaffemaskinen).

Hurtigruta passert bare 150 meter fra oss og hilste med å fløyte kraftig med hornet, «her kommer jeg, tjukk og brei». Det var godt vi akkurat hadde kommet oss ut av vannet ellers hadde vi vel skremt vannet av Tyskere og små Japanere med våre muskuløse bare overkropper i den friske brisen. På den annen side kunne vi kanskje skrevet en liten faktura til fergeselskapet for lokal underholdning, selv om blenderåpningen måtte være store og blender hastigheten på maks siden vi ikke var i vannet så veldig lenge. Vi er tross alt fremdeles nord for Polarsirkelen, men kun med ca 1 NM margin så vi kommer vel til Syden i løpet av dagen.

Vi har planer om å seile til Træna i litt rom kryss med et par rev i storseilet. Det blir nok et strekk med store dønninger som har bygget seg opp over natten. Jentene tror vi kun skal seile innaskjærs og de leser jo ikke bloggen før det er for sent så det går nok bra. Men nå må det gjøres «klart skip» så her blir det en pause.

Dette ble Capraia’s dag. Hun storkoste seg på rom til skarp kryss og fikk vasket både skuteside og dekk. Hun vinte av glede og holdt 7,5 til 8,5 knop i en frisk bris. Dønninger var det, men kun ca en meter så det ble jo bare en herlig seilas for skikkelig seilere og deres viver og god medisin for folk som eventuelt måtte ha forstoppelse (les skiter i buksa) men det er jo litt upraktisk når man har bundet seg fast i Cockpit så derfor hadde vi ingen slike personer om bord.  

I skrivende stund er vi fremme på Træna i en liten, lun havn. Litt sol og litt skyer, nå er det ut på tur og så får vi se hva som skjer. Og der skjedde det ikke så mye. Sentrum besto av en Joker, en fergekai, en kirke selvfølgelig, en blomsterbutikk med strikkepinner og en kafe/restaurant og dett var dett. Men flott natur er det her. Det er 400 fastboende og antagelig omtrent like mange sauer. De fastboende kaller seg havfolket og det med god grunn, dette øyriket ligger helt for seg selv langt ute på havet.

Nå blir det Bacalao inspirert fiskegryte så jeg tror dette blir enden på dagens blogg.