Opp og stå, klokken har passert 6 og solen skinner. Man kan jo ikke kaste bort ungdomstida. Men jeg fikk et skikkelig støkk når jeg så ut av vinduet, vi var på ferd til å bli kapret. Noen klatrer opp over ripa på båten og jeg gjorde meg klar til kamp eller fullstendig overgivelse basert på størrelsen på den som kom om bord. Men det skjedde liksom ikke så mye mer på en stund og roen kom tilbake når jeg så litt nærmere. Det var bare buksebeina på seilbuksa til Katarina som hang på tørk så da kunne brødkniven gå ned i skuffen igjen (se for øvrig bilde).

Katarina insisterte på å rydde båt, og jeg på å skygge båt (m.a.o. stikke av, men jeg tok i hvert fall med meg søpla). Redningen ble Kaptein Magnus på Nikita (Flemingen). Vi fikk et sterkt behov for å diskutere tekniske løsninger på internet om bord og hvordan vi best skulle navigere i Norske farvann og det er jo ikke gjort på 5 minutter. Når alle problemer var løst ble det en sykkeltur. På tide å få ny ruter (internet) og en høyttaler så da gikk den timen også, men nå har jeg et par dingser til om bord med ledninger og bruksanvisninger (som vi tøffe menn aldri leser før vi er absolutt helt nødt til det). Så får vi se om vi får bedre kontakt med skyene og internettet. Hva pokker gjør man om det er pent vær og ingen skyer ? (Men nå ser det ikke ut til at det blir et stort problem med det første)

Nå kommer snart Arne og Nina om bord og mange mulige havner litt syd for oss har blitt identifisert og klassifisert. Det er tusenvis av øyer på vakre Helgelandskysten, så vær, vind og lyst får avgjøre hvor vi går. Det blir nok en av temaene i løpet av kvelden.

St. Hansaften er det jo også i dag. Og vi ble invitert om bord i Nikita (Flemingen) på Svensk midtsommarsmat, sild, Jansons Frestelse (og her bytter jeg ofte ut F’en med en K) men denne var faktisk god. En liten nubbe og litt sang hørte jo også med så vi var i godt humør når Arne og Nina kom. Deretter ble det handling av mat og en liten tur på vinmonopolet så nå er alle vinkjellere, kjøleskap og frysere smokk fulle. Nå er jobben å få tømt de igjen, men det går nok bra. Vi inviterer Nikita folket over på en vordrink så det hjelper jo litt (eller mye, det er jo ikke godt å vite).

Arne har fått noe i seg noe dårlig mat på turen (antagelig salat) og ville gjerne ha råd fra damene om hva han skulle ta for å roe den ned. Det smalt raskt fra Nina «ta en Doktor Nilsen», og under tvil aksepterte Arne rådet. Slike kvinner vil Norge ha. Og nå er vi snart i gang, skalldyr, ost, snacks og litt hvitvin så nå avslutter jeg dagens blogg mens det enda er litt igjen i flaska i cockpit.