Her ble det litt av en kveld. Ut på tur og aldri sur i øs pøsende regnvær med fullt regn utstyr. Når vi var vel tilbake i skuta, klær på tørk, fullt cockpit telt, full varme, full musikk på radioen, og så smeller det fra Østfold dama (les Nina) nå skal jeg bade. I dusjen hang det jo mye klær så der var det ikke plass, og i lufta var det 9 grader og i vannet 12 grader så det var jo en viss logikk i det hele. Nina stupte uti og Arne og skippern så på hverandre og kunne jo ikke være noe dårligere så det ble bading på oss også i regnværet. Lokal befolkningen som passerte i båt, korset seg og smilte bredt. Disse østfoldingen er helt sprø, ikke nok med at de betaler formues skatt, men nå bader de her i Nord også. Nå har de virkelig noe å prate om. Katarina har så lite fett på kroppen så hun sto over. Hun hadde sikkert havnet rett i frysedisken sammen med frossen torsk og hvalkjøtt og det hadde jo vært synd.

Katarina kokte kraft på rekeskall og sausen ble himmelsk. Nå må vi bare vente på at potetene er ferdig og istedenfor å tvinne frosne fingere var det en klok sjel (les Arne)  som syntes at vi skulle spare fingrene og ta en GT isteden. Under stor tvil aksepterte vi det. Så her blir det pause i skrivingen.

Morgenen har kommet og varmeapparatet er satt på. Jeg gruer meg veldig. Det regner ute, men på tross av det vet jeg at  når bade engelen Nina våkner blir det morgenbad igjen i 9 grader i luften og nå 11 grader i vannet.

Sørfugløy er et flott sted. Et sted med god stemning. Man føler seg vel her. Det bodde 200 mennesker her etter krigen, nå er det ingen fastboende. Det er velstelte hytter og hus (som brukes som hytter) og velstelte hager. Nydelige sandstrender, den lengste er flere hundre meter lang, det er fuglereservat her og hyggelige mennesker. «Skal dere på tur, så følg veien så langt den går og ta stranda tilbake». Gode tips på havner og hvordan man skal flå en Uer på sekunder uten å stikke seg på piggen (gjør vondt i flere dager) og at det beste er å skjære seg i finger’n og helle jod på om uløkka er ute (da gjør det ikke vondt lenger). Jeg tror jeg holder meg til tykke hansker og å bruke vesken på baksiden av øye på Ueren om uløkka er ute (gammalt råd fra fisker, som jeg ha prøvd). Nordlendingen på brygga hadde enkle svar på alt, godt krydret med masser av ord som ikke egner seg på trykk, selv ikke i denne bloggen, og det sier jo ikke så lite for svarte h….

Nå gruer jeg meg ikke lenger, morgenbadet er unnagjort. Veldig oppfriskende er vel den mest positive måten å beskrive det på. Store torskeøyne er vel en god beskrivelse på ansiktsuttrykket når vi kommer opp av vannet.

Ferden videre i dag er ikke helt bestemt. Svartisen og Myken er to mål vi har lyst på, men lavt skydekke stopper nok Svartisen og liten til stiv kuling stopper nok Myken som ligger langt til havs. Men nå blir det snart frokost så får vi se hva det blir til.

Og nå er vi underveis. Vi stoppet litt ute på havet i dag for å få litt større fisk og det gikk selvfølgelig bra. Råvarene til fiskegryta er på plass. Det var vanskelig å slutte å fiske så vi fisket litt til og slapp ut alt under 2 kg, og Arne og Nina har brede smil mitt i ansiktet (der det helst bør være).

Skydekket har nå lettet litt så slik det nå ser ut går vi til Svartisen som er Europas laveste isbre, 20 m over havet. Havna er oppkalt etter Arne, nemlig Engen, men ingen har brydd seg om å informere han om det. Hvorfor de har bestemt seg for å kalle en havn for en Eng, vites ikke. Det er jo vanskelig å se for seg at det vokser gress på is, men is salaten må jo komme fra et eller annet sted så det må jo være konklusjonen. Det er utrolig hva man kan lære på en seiltur.

Vi har igjen vinden rett i hekken og tusler med motor og storseil. Det blir full stopp om vi prøver å seile i den svake vinden. Naturen er igjen fantastisk, fugler på havet, sne på toppene, og en herlig blanding av små flate øyer med mye grønt så langt øye. Regnet som skulle ha vært her har bestemt seg for å pøse ned et annet sted og det er jo hyggelig for oss. Tipper regnet har funnet noen Tyskere. Bare to lag med ull i dag siden det er medvind.

Og nå har vi kommet fram til havnen nær Svartisen i strålende regnvær. Fin liten havn på speilblankt hav bortsett fra regnet. Nå har vi også planlagt kveldens ekspedisjon opp til Svartisen for å hente isklumper til kveldens GT. Om vi overlever skriver jeg mer om dette i morgendagens blogg. Og med disse, forhåpentligvis ikke siste ord avsluttes dagens blogg.