Klokken er 0620 og vi er nå godt utepå havet. Ingen eller lite vind så Jonas får jobbe. Noen gamle dønninger gjør at vi ruller litt og solen skinner med sin litt oransjeaktige farge. Litt trolsk denne morgenstunden. Skulle ønske vi kunne seile, men det ville ikke vindsjefen idag. De andre ligger og sover men har forhåpentligvis gode, vuggende drømmer. 

Glemte å nevne i gårds dagens blogg at vi kastet loss mer eller mindre samtidig med en Bavaria (igjen). De klarte det kunststykke å gå for motor hele dagen uten så mye som en liten flik av seil oppe i store bølger og fin seilvind. Absolutt sprøtt. De rullet og rullet som bakeren som baker boller som skal være ekstra runde. Kanskje de har misforstått noe? De har jo både rullefokk og rulle storseil så de tror kanskje at de ikke trenger å rulle ut seilene når båten ruller av seg selv. Nå ja, de kom seg i havn i Egersund men turte vel ikke å gå i land i fare for å rulle rundt på brygga av etterdønningene. 

Kvelden i Egersund forløp uten de store hendelsene som seg hør og bør i en spøkelsesby. Om det var spøkelser ute på natta gikk de på tøfler og hvisket til hverandre. Det var helt stille.

Ute på havet kan jeg  se en fiskebåt på vei inn med fisk til alle dere som skal i butikken og kjøpe fersk fisk om noen dager. Ellers er det et en seilbåt til som skynder seg litt østover og en vestover. Skynde seg er vel å ta i, spesielt fordi vi har nesten 2 knops motstrøm og det har ikke Yr meldt. De melder 0,2 knop motstrøm men at de har bommet med kun 10 gangern er vel innafor når man sitter bak pulten på et kontor på Blindern og har 7 års utdannelse og svære computere for å gjette på slike ting. For oss betyr det at vi passerer Lindesnes nesten en time senere enn planlagt og at vi får mye tøffere motvind og motsjø når vi kommer dit enn planlagt om de har gjettet rett på vinden da.

Men se der, det kommer en seilbåt som går samme vei som oss langt ute på havet. Den går fortere enn oss så nå blir jeg litt småstressa så her blir det en liten pause i bloggen.

Men nå er jeg tilbake. Etter litt studier av strømkart var konklusjonen klar. De måtte ha mindre motstrøm enn oss, så jeg skar lenger ut på havet og rett nok, etter en liten time var det meste av strømmen var borte og det ble den andre seilbåten også. Den forsvant etter hvert i horisonten bak oss. He,he, så er denne dagen reddet også.  

Vi passerte Lista og Lindesnes i speilblank sjø. Helt fantastisk vakkert. Når man ser ut over havet kan man faktisk se at jorden er rund. Ikke en sky på himmelen og det ble disket opp en flott lunsj. Det var godt den var unnagjort før vi hadde rundet Lindesnes for der kom den vinden vi visste ville komme og det med et smell. Det ble raskt 10 sm og kast i 11+ og stor sjø rett i mot, men vi var jo snart fremme og fikk dermed godt betalt for å ha startet tidlig. Vi tuslet den siste biten inn til Mandal hvor vi er nå i skrivende stund.

Tilleggingen ble litt knotete. Mandal havn er som en liten bikube hvor småbåter surrer rundt omkring og frem og tilbake og alle har dårlig tid og er stressa for å finne en plass eller å forlate havna å komme hjem til mor og far, søster eller bror eller gud forby, svigermor (for de som ikke liker henne). Havna er egentlig ikke en god havn for den vindretningen vi har i dag heller så det å finne

en god plass tok oss litt tid, men se det, lengst inne i et hjørne ligger en passelig stor OBOS blogg (les cabincruiser med flybridge) og den lå i riktig retning og vi ville bli liggende i le av OBOS blokka så dit gikk vi. Litt knotete å legge til der men etter et par forsøk kom vi på plass.

Neste utfordring var å komme i land fra hans båt. Det å hoppe ned på brygga fra balkongen i annen etasje på skuta hans bød på litt problemer, men en veldig hyggelig eier av skuta kom med gode råd. Vi dro Capraia så langt bak på skipet hans som mulig, bant et tau fra hans badeplattform til Capraia og dermed kunne vi gå på tauet fra Capraia til hans badeplattform (mens vi holdt oss litt fast her og der) og det gikk jo kjempefint for oss som ikke har vannskrekk. Egner seg ikke for svaksynte med dårlig lårmuskulatur og balanseevne. Men for oss unge å spreke ble det en «piece of cake». En fordel er jo også at vi ikke behøver å låse skuta. Til oss kommer ingen om bord.

Vi har hørt at det er en konsert på et pizzasted i byen så dit skal vi en tur i kveld. Og sist men ikke minst, vi har kommet til den andre siden av Norge når det gjelder temperatur. Shorts og kortermet og slumring på dekk uten å få gåsehud som egner seg som piggtråd gjerde rund et jorde med sinte okser. Vi føler nesten at vi er hjemme. Bare en liten svipptur til Oslo fra Mandal, og vi skal nyte disse siste dagene sammen med Magdalena og Leif i strålende solskinn, håper vi. Og med dette gode ønsket, avluttes dagens blogg.