Å for en herlig kveld. Mye latter og tullprat. Godt med gode venner om bord. Men vi ble litt seriøse litt ut på kvelden også. F.eks. hadde vi en dyp diskusjon om rekenes rett til ikke å bli diskriminert. Hvorfor skal store reker bli sortert ut og bli solgt dyrere enn små reker.  Tipper at Norconsult, som Arne jobber hos, ville ha store problemer med å ha en høyere timepris for store konsulenter kontra små konsulenter. «Jeg vil ha to store konsulenter og 4 små, det er det jeg har råd til nå». Det hadde også blitt ramaskrik hos LO om kroppsvekt skulle bety noe for lønn og Grethe Rode hadde sikkert gått konkurs. Men for reker og andre dyr er det altså slik. Dette burde være en sak for dyrevernet. Rekene burde protestere. Det finnes sikkert en advokat som kunne tenke seg å tale deres sak og kanskje kunne det også komme rekandes på partiprogrammet til de grønne. De liker jo slike ting.

Som liten gutt i Halden hørte jeg stadig at jeg måtte flytte til Oslo og bli noe stort noe på et kontor, så størrelse betydde tydeligvis noe den gangen også. Bare se på Erna Solberg, hun skårer full pott og har blitt veldig stor og noe stort noe på et kontor i Oslo. Men nå kommer jeg nok ikke lenger i min filosofiske betraktning om den saken.

Halden båten kom jaggu hit til Bodø også. De hadde en hyggelig fest om bord med nabobåten. Vi trodde de feiret St. Hans men det viste seg at de feiret «siste natt med gjengen». Konene skulle snart komme om bord og da ble det vel både oppvask og dusj og annet styggedom hver eneste dag.

Ellers kan vi ikke si at det var noe spesielt med St. Hans her i Bodø. Vi hørte om en fest på en strand og begynte å lete når kl var 21 i håp om noe nachspiel, men gav oss når vi kom til Bispedømme kontoret. Det er vel lite trolig at de hadde et nachspiel og om de skulle ha det, var det kanskje ikke det trøkket vi hadde håpet på så vi tråkket tilbake til puben og tok en øl.

På veien tilbake overrasket Arne med sin fortreffelige kunnskap om jordsmonnet på alle tomter og hvordan alle bygg var fundamentert og andre slike viktige ting. Mye morsommere enn å se i butikkvinduer. Som de fortreffelige økonomer vi er begynte vi å fundere på om Arne kunne se på vår lille vandretur som arbeidstid slik at vi kunne sende faktura til Norconsult som små konsulenter på mental støtte, gode kommentarer og store ører som medvandrere. Det ville jo ikke bli mange titalls tusen på den timen og ville sikkert forsvinne i det store systemet til de store på kontoret i Oslo. Regningen ville jo også bli litt redusert siden Katarina ikke er veldig liten og dessuten Svensk.

Og så har neste dag kommet. Deilig frokost, fylle diesel og så var vi på vei.  Nydelig seilvind fra Ø og vi gjorde stort sett 6-8 knop. Regnværet uteble i hvert fall en stund. Torsk sto på ønskelisten så da fant vi en grunne rett før Sørfugløya som vi hadde som mål. 20 min og  torsk. Arne og Nina tok seg av fiskingen mens vi andre assisterte i prosesseringen siden det gikk så fort. Den entusiastiske dialogen i mellom Arne og Nina var som å overhøre en konstruktiv dialog i næringslivet, «Jeg fikk den første, jeg har fått flere enn deg, men min er større enn din, ja, men jeg fikk flere samtidig en deg». Veldig fornøyelig.  Fiskeforbudet ble innført når en 3 kg’s (fisk nr. 10) kom om bord. Mer enn nok til middag. Sløying og filetering på vei inn i havn. Veldig koselig havn, Sørfugløya. Som vanlig fikk vi god hjelp til tillegging og masser av gode råd fra lokal befolkningen som var på brygga (som har plass til to passelig store båter).

Nå har vi gått en tur på øya i øsende regnvær, men det gjør absolutt ingen ting. Vi storkoser oss. Mer om øya i morgendagens blogg. Og med alle disse alvors ord, stoppes bloggen for i dag.

PS! Etter flere døgn med innlasting har vi nå klart å legge inne en liten video snutt av innseilingen til Trollfjorden. Proffe fotografer bør ikke se videoen. De kommer til å les seg i hjel når de ser kvaliteten og det vil vi ikke ha på samvittigheten. https://www.youtube.com/watch?v=4vYnr1XnOWY