Det går opp og ned her i livet sa heiseføreren. Det er vel ikke helt innertier å seile rundt i Lofoten i tykk tåke. Vi har vandret rundt i Henningsvær et par ganger, handlet noe gammelt stæsj til annekset og lysthuset på Snarøya og spist ute (og dermed inne) et par ganger men nå rykker det i sjøbeina igjen (selv om Hellstrøm og hans filmteam har reist). Svolvær blir neste stopp. Det er ikke lange biten, men det er tykk tåke så det blir vel radar og følehorn mens vi ser på bilder på IPAD’en av fjellene vi seiler forbi. Kajakkene som vi hadde tenkt å sette på vannet i Henningsvær blir nok også om bord. Det er greit å se når åra treffer vannskorpa.

Henningsvær har rundt 400 innbyggere, mørketida er fra 7/12 til  5/1 så det er jo ikke så lenge. Man kan altså begynne å se lyst på tilværelsen allerede rett etter Jul og Nyttår. Nordlys er fantastisk her oppe om vinteren men så lenge gidder vi ikke å vente nå som instrumentene fungerer igjen.  Hvem Henning var, vites ikke, men det er jo flott at han hadde sitt eget vær (men har du eget vær burde han kanskje ha valgt pent vær hele tida, men han hadde vel sin grunn og det er jo ikke så lett for en liten gutt fra Halden å forstå så mye i tåkehavet).  Kanskje det ble for mye konkurranse med Svol? For han eller hun skulle tydeligvis også ha sitt eget vær. Vi får se om Svol hadde mere kontroll med sitt vær når vi kommer til Svolvær.

Dette med å ha sitt eget vær er jo en fascinerende tanke, «Hallsteinvær» høres jo bra ut. Jeg sjekket på Yr og jaggu har jeg tydeligvis mitt eget vær jeg også. Se linken https://www.yr.no/sted/Norge/S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag/Trondheim/Hallstein/varsel.pdf

Jeg har vel fått det i julepresang en gang og så har jeg vel glemt det. Jeg husker det vel igjen når jeg blir litt eldre. Litt upraktisk at det været ligger i Trøndelag. Det hadde kanskje noe med prisen å gjøre. Lurer på om jeg kunne sende en skriftlig søknad til Yr og spørre om å få flyttet det til Snarøya (om det er pent vær. Er det ikke pent, er det kanskje tryggest at det blir i Trøndelag, de er jo vant til slikt vær).

Og nå har vi kommet fram til Svolvær. Tåka lettet litt før vi kastet loss og vi gikk helt innaskjærs å så på den vakre naturen vi kunne se. Vi svingte innom Kabelvåg, men det fristet ikke å ligge der så vi fortsatte til Svolvær. Været var ikke bedre her. Og når vi kastet tampene i land kom krisen igjen. Hellstrøm og hans filmteam sto på brygga og vi måtte skrive under noen papirer på at de kunne bruke oss i et TV-program (Truls på tur eller noe sånt). Hellstrøm var i perlehumør og begynte å fortelle oss Nordnorsk inspirerte vitser. Den første han kom med var uskyldig nok, «har du hørt om eplemosten som skulle inn i kjøleskapet? Den kom ikke innfor det var en eplenektar der». Men siden det bare var en fisker og oss selv der, slo han til (vet ikke om jeg tør å skrive den i en blogg, men ikke mine ord igjen altså). «Det var en Nordnorske damen som skulle ha sjampo. Hun fikk en, men når hun leste på etiketten sto det at den var for fett hår, hvoretter hun utbrøt, nei, denne trenger jeg ikke, jeg skal bare vaske håret i dag». Om dere er dårlige på  den Nordnorske dialekten sitter dere nå antagelig og lurer på hva som var morsomt med den. I så fall, spør Knut eller Sissel, de kan forklare uten å rødme, det kan ikke jeg (eller dere kan ta bort mellomrommet mellom fett og hår – da går det kanskje bedre). Katarina lo høflig, det var jo tross alt Hellstrøm, men smilet var litt usikkert, hun skjønte ingen ting, men hun tar den nok om hun leser bloggen.

Så ble det fred og ro og litt handling, hvoretter Katarina Luksepp med familie kom på besøk. For de uinvidde, Katarina’s navn er egentlig Katarina Melin Luksepp og så kom Katarina Luksepp på besøk med familie (med en trivelig Nordnorsk feskar). Den besøkende Katarina er i slekt og hadde fått feskarn til å kjøre 30 nm frem og 30 nm tilbake for å få en kopp kaffe og en sjokoladebit, men de er jo tross alt Svenske men hyggelig var de.

Nå har vi fått i oss stekt sei (mye bedre mat enn på restaurantene ute / inne). Vi hadde tenkt å invitere Hellstrøm, men tenkte det ville være synd å ødelegge selvtilliten hans (og da hadde vi vel hatt han i neste havn også, og gudene må vite hva slags vitser han hadde kommet med da.)

Svolvær er et veldig trivelig sted, mye hyggelig folk og masser av butikker, kunstbutikk og gallerier (hurra sier Katarina). Jeg fant en frisør og ville klippe meg. Jeg ville be om rabatt siden det ikke er så mye hår midt oppe på hodet. Men samtidig er det jo litt følsomt å innrømme slike ting og etter mye med intern  diskusjon vandt forfengeligheten og jeg betalt full pris.

Og nå har jeg på følelsen av at jeg har skrevet veldig mye, så her blir det stopp på dagens blogg.